Ann Kristin har vært innom flere fagområder på NIH før hun fullførte sin hovedfagsoppgave innenfor temaet ”restitusjon og overtrening”.
– Jeg hadde tidlig bestemt meg for å bli kroppsøvingslærer, forteller Ann Kristin, som målbevisst begynte på NIH rett etter videregående.
Hun var aktiv konkurransesyklist på landevei, var selv ivrig i kroppsøvingstimene og ville gjerne jobbe med å formidle denne gleden i skolen.
Studier vs. jobb
Men livet tok en annen vending. Etter et par år som kroppsøvingslærer, og med ”overtrent” på merittlisten, fristet det med videre studier på NIH.
Valget falt naturlig nok på
idrettbiologi og det resulterte i en hovedfagsoppgave.
|
|
Nå jobber hun som controller i medisinsk avdeling i Norsk Luftambulanse, noe hun kanskje ikke hadde forutsett verken som fersk eller erfaren NIH-student.
- Jeg fulgte hjertet. Det meste blir mer interessant når man velger med hjertet, man lærer mer og yter mer. Og det gav resultater. Jeg ble tilbudt jobb i Norges Luftsportsforbund (NLF) allerede før studiene var fullført, noe som igjen førte meg dit jeg er nå.
|
NIH handler om mer enn idrett
- Jobben i Norsk Luftambulanse fikk jeg nok først og fremt på grunn av erfaring. Men det idretten og NIH har gitt meg er verdien av og ferdigheter med grundig og systematisk jobbing for å oppnå det man ønsker. Dessuten behersker jeg fagspråket som brukes i Norsk Luftambulanse takket være idrettsbiologi.
Ann Kristin påpeker også at utdanningen fra NIH er mer verdifull enn det hun trodde når hun var nyutdannet.
– Det jeg lærte på NIH kan brukes så mange andre steder enn bare innen idretten. Det handler om å selge sin egen kompetanse, erfaring og personlighet og være klar over at man kan bidra med så mye mer enn bare kunnskap om fysisk trening.