Tok "OL-floka" for mer fysisk aktivitet på ungdomstrinnet

Både kunnskapsminister og helseminister ble med på leken da nytt forskningsprosjekt ble lansert. Prosjektet skal gjennomføres av NIH.

Elin Kolle og Reidar Säfvenbom ved NIH forteller om prosjektet til interesserte ministre
Elin Kolle og Reidar Säfvenbom ved NIH forteller om prosjektet til interesserte ministre Foto: Jarle Stokland

Onsdag besøkte kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen og helse- og omsorgsminister Bent Høie, Bjølsen skole i Oslo. Dette for å markere oppstarten av forsøk med mer fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Bjølsen skole er en av syv pilotskoler som deltar i forsøket.  

- Det blir spennende å se om litt fysisk aktivitet i matte-timen kan gjøre det morsommere å lære matte, sa kunnskapsministeren til elevene på Bjølsen.

To timer mer i uka

Det er Norges idrettshøgskole som har fått i oppdrag å gjennomføre dette prosjektet med økt aktivitet i ungdomsskolen. Det skal gjennomføres som en randomisert kontrollert studie (RCT) i skoleåret 2017-18. Men allerede i år skal det gjennomføres en pilot på 7 ungdomsskoler i østlandsområdet. Fem av disse skal ha mer kroppsøving og aktivitet, mens to av skolene er kontrollskoler. Hovedproblemstillingen i prosjektet er å finne modeller for fysisk aktivitet og/eller kroppsøving som kan brukes i norske skoler på ungdomstrinnet.

-  Elevene vil få om lag 2 timer mer fysisk aktivitet og kroppsøving i uken. Vi skal studere hvordan mer fysisk aktivitet virker på både fysisk og psykisk helse og på læring hos elvene. Vi skal også se på om dette påvirker utviklingen i faget kroppsøving, sier førsteamanuensis Elin Kolle ved NIH.

Mangler kunnskap om ungdomstrinnet

Forskning fra Kunnskapssenteret for utdanning viser at intervensjoner i barneskolen som innebærer økt fysisk aktivitet har effekt på en del komponenter av fysisk helse. Det er imidlertid viktig å påpeke at denne kunnskapen er mangelfull når det gjelder ungdomstrinnet. Tidlig ungdomstid er preget av store biologiske, psykologiske og sosiale utfordringer. Resultater fra ungdatarapporten viser at andelen som rapporterer psykiske plager i ungdomsårene er høy, og at omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene. Å utvikle modeller som ved hjelp av økt fysisk aktivitet kan påvirke både fysisk og psykisk helse, i tillegg til læring og læringsmiljø er dermed høyst aktuelt. 

-  Oppdraget er omfattende og krevende, og kunnskapsgrunnlaget for valg av modeller (tiltak) som skal testes ut er begrenset. Derfor vil det første året være en pilotstudie. I denne pilotperioden vil vi dessuten sørge for en grundig forankring hos ungdommene, lærerne og skolene som skal delta i selve studien som starter høsten 2017, avslutter Elin Kolle.