Korsbånd-test er lite treffsikker

Ny studie fra NIH viser at fallhopptesten ikke kan benyttes for å identifisere håndball- og fotballspillere med økt risiko for korsbåndskade.

Tron Krosshaug er førsteamanuensis ved NIH og Senter for idrettsskadeforskning. Foto: Jarle Stokland.

Forsker Tron Krosshaug har, sammen med en rekke av sine kolleger fra NIH og Senter for idrettsskadeforskning, nylig fått publisert en studie i den prestisjefylte fagjournalen AJSM (American Journal of Sports Medicine). Her fremkommer det at den mye brukte fallhopptesten som skal identifisere spillere med høy risiko for korsbåndskade, slett ikke er noen sikker metode for nettopp dette.

-  Vi har testet nesten 900 kvinnelige håndball- og fotballspillere fra norsk eliteserie, men vi fant kun små forskjeller mellom de som skadet seg etter testingen og de uskadde. Det betyr at fallhopptesten ikke er egnet for å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Tron Krosshaug.

 

Slik gjennomføres fallhopptesten.

Slik gjennomføres fallhopptesten. Foto: NIH

Brukes over hele verden

I fallhopptesten blir spillernes knekontroll testet i et tobens fallhopp. For drøye 10 år siden ble det gjort et studie som indikerte at fallhopptesten kunne benyttes til å screene utøvere som har forhøyet risiko for fremtidig korsbåndskade. I denne studien ble det hevdet at valgus (at knærne går innover i landingen) og kneabduksjonsmomenter (den resulterende belastningen på kneet fra innoverbevegelsen) kunne predikere skade med høy sensitivitet og spesifisitet.

-  Imidlertid hadde studien kun 9 spillere med skade. Den statistiske styrken var med andre ord lav. Likevel har denne studien dannet premisset for en stor andel av forskningsinnsatsen på dette området verden over, sier Krosshaug.

 

Test uegnet for screening

Senter for idrettsskadeforskning ved NIH gjennomførte derfor et omfattende studie der de har testet nesten 900 kvinnelige håndball og fotballspillere i norsk eliteserie fra 2007-2014 med avanserte biomekaniske metoder. Studien viser vi at det slett ikke er en så sterk sammenheng mellom disse variablene og fremtidig skade som man tidligere har trodd. Dette betyr at fallhopptesten ikke kan benyttes som et screeningverktøy til å identifisere spillere med høy risiko for skade.

-  Det kan imidlertid være lurt i å gjøre testen for å være sikker på at du har god knekontroll, for testen indikerte en noe forhøyet risiko når knærne går innover, sier Tron Krosshaug.

 

Halver skaderisiko

De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjon og gjerne når du som spiller er minst forberedt på skaden. Derfor bør alle utøvere gjøre forebyggende trening som flere forskningsgrupper har vist er svært effektivt.

-  Man kan faktisk redusere skaderisikoen med mer enn 50 prosent ved hjelp av enkle øvelser. I disse øvelsene fokuseres det på å holde knær over tær, på myke landinger samt å lande på to ben framfor ett. Vi har tidligere vist dette både for håndballspillere så vel som for fotballspillere i store, randomiserte studier, avslutter Krosshaug.

Her kan du lese mer og se video som viser hvordan du skal trene for å unngå korsbåndskade.