Kroppsøvingsfaget i bevegelse

Fremtidens kroppsøvingsfag stod på timeplanen da kroppsøvings-Norge var samlet til nasjonal forskningskonferanse på NIH.

ÅPNET KONFERANSEN: Finn Skårderud og Gunn Engelsrud. Foto: Jarle Stokland.

For femte gang kunne Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH ønske velkommen til Kroppsøvingskonferanse. Rundt 180 ansatte og studenter ved høyskoler og universitet, samt kroppsøvingslærere var samlet på konferansen.

- Kroppsøvingskonferansen har blitt en viktig møteplass for alle som er opptatt av kroppsøvingsfaget. Her kan vi samles rundt ny forskning, utveksle erfaringer og etablere nye nettverk, sa seksjonsleder for kroppsøving og pedagogikk Gunn Engelsrud i sin velkomsttale.  

Kroppsøvingsfaget sett med nye øyne?

Psykiater, forfatter og professor Finn Skårderud holdt åpningsforedraget om forholdet mellom helse, historie og kultur, og hvordan kroppsøvingspedagoger kan bidra til barn og unges helse.

-  Det 21. århundre har gitt oss en helt ny kropp takket være mindre kroppsarbeid, effektive medisiner og økt levealder. Men problemet er at det ikke fulgte noen bruksanvisning med den, sa Skårderud.

- Dette har resultert i både forvirring, usikkerhet og en påfallende interesse for kroppene våre. I en tid da vi mer og mer definerer oss selv i forhold til andre, hva gjør det med vår kropp og selvfølelse?

DANS: Elen Øyen viste utdrag fra forestillingen "Å stole på".

DANS: Elen Øyen viste utdrag fra forestillingen "Stol på meg".

Skårderud snakket også om "den naturlige pedagogikken" hvor tillit står helt sentralt. Det å skape en relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for læringsprosessen. Når mor skal lære barnet sitt noe nytt sier hun alltid "se på meg" før hun viser.

-  Den samme blikk-kontakten, varmen og engasjementet må også pedagogene ha for at læring skal skje. Hvilke lærere lærte vi mest av i skolen? Jo, de som viste en helt spesiell interesse for akkurat deg, sa Skårderud.

Fremtidens kroppsøvingsfag

Førstelektor ved HIB, Bjørg Oddrun Hallås, holdt foredraget "Fremtidens kroppsøvingsfag - læring eller aktivitet?".

-  For å sikre god og riktig kompetanse for fremtidens kroppsøvingslærere trenger vi mer forskning på nettopp lærerutdanningen. Dessuten må vi bli flinkere til å framsnakke faget kroppsøving både for kollegaer, foreldre og politiker, sa Hallås.  

Stortingsmelding nr. 28 foreslår å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. Hallås oppfordret konferansen til å være på hugget i forhold til  prosessen med nye fagplaner i kroppsøving.

Mer faglig fellesskap

Videre tok Hallås til ordet for et profesjonsfellesskap mellom kroppsøvingslærere og lærerutdannelsen.

-  I dag vet vi for lite om både lærerpraksis og lærerutdanningen. Det er alt for mye "jeg og min klasse" og alt for lite faglig fellesskap innen faget, sa hun.

Derfor mener hun at Lesson Study kan være en god modell for forbedring av undervisningspraksisen i en lærergruppe. Her skal en lærer undervise, mens resten av gruppen filmer og observerer økten. Etterpå diskuterer gruppen seg frem til hva som fungerte og eventuelt ikke fungerte, men hele tiden med fokus på undervisningen og ikke læreren.  

Dans i kroppsøvingsfaget

Førsteamanuensis ved NTNU, Tone Pernille Østern, holdt et foredrag om hva dans kan bidra med i kroppsøvingsfaget.

Østern mener det er to tilnærminger til dans: Danseren tilpasser seg dansen, og dansen tilpasser seg danseren. For å illustrere dette viste hun en kort video med 16 gutter fra 5.klasse som viste frem en dans de hadde jobbet frem i kroppsøvingsfaget.

-  Gjennom dans kan man lære seg både samarbeid, kommunikasjon og mestring. Bevegelse er en måte å forstå og utrykke en verden i bevegelse, sa Østern.

Felleskap og engasjement i pausene.

Felleskap og engasjement i pausene.