Rett vei for folkehelsa

En ny, stor kartleggingsundersøkelse viser at den norske befolkningen er mer aktiv enn for 6 år siden. Likevel oppfyller kun 32 prosent de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet.

Rundt 5000 voksne og eldre, spredt over hele landet, har fått registrert sitt aktivitetsnivå over 7 dager ved hjelp av en nøyaktig målemetode (akselerometer festet på hoften). Foto: Tom Laursen, NIH.

Etter et drøyt års intensivt kartleggings- og analysearbeid, er rapporten fra forskerteamet ved Norges idrettshøgskole klar. 5000 voksne og eldre har fått målt og registrert sitt aktivitetsnivå over en uke som gir unike data både nasjonalt og internasjonalt.

Minimumsanbefaling for fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet for voksne og eldre er minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med aktivitet av høy intensitet per uke. Resultatene fra kartleggingen viser at 32 prosent av befolkningen oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet, tilsvarende tall var 28 prosent for 6 år siden. Videre viser resultatene at vi bruker omtrent 60 prosent av vår våkne tid til å være helt i ro, enten sittende eller liggende. 4- 5 timer av dagen er vi i lett aktivitet, det vil si at vi "tusler" eller utøver aktiviteter som ikke øker pulsen noe særlig. Kun 17 minutter sammenhengende per dag er vi i aktivitet som medfører betydelig økt puls som eksempelvis rask gange. I tillegg gjennomfører vi svært lite aktiviteter som medfører vesentlig økt puls og svetting i løpet av dagen, som eksempelvis løping.

Urovekkende mye i ro

Bilde av turgåere

Turgåing er den aktiviteten vi totalt sett bruker mest tid på. 55 prosent av utvalget rapporterer at de går på tur en gang per uke eller oftere. Foto: NIH

Ansvarlig for studien og leder for Seksjon for idrettsmedisin ved NIH, professor Sigmund A. Anderssen, synes det er flott at utviklingen går rett vei.  

-  Samtidig er det urovekkende at vi tilbringer store deler av vår våkne tid helt i ro. En stor utfordring er hvordan vi kan snu om på dette bildet og få folk til være i litt mer aktivitet i løpet av dagen, sier Anderssen. Noe vi vet virker er å legge til rette for gangveier og sykkelveier. Da blir det lettere for flere å velge sykkel eller beina framfor bilen.

Studien viser videre at nærhet til friområder, natur og idrettsanlegg ser ut til å ha en sammenheng med høyere aktivitetsnivå.  Tilsvarende tendens kan knyttes til personer som benytter seg av tiltak for tilrettelegging av fysisk aktivitet på arbeidsplassen og som har tilgang på garderobe – og dusjfasiliteter på jobb. 

Hvorfor nasjonale kartlegginger?

Dette er den fjerde kartleggingsundersøkelsen forskerne gjennomfører på oppdrag fra Helsedirektoratet. Jakob Lindhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, svarer følgende på spørsmålet om hvorfor man skal ha en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet:  

-   Regelmessig fysisk aktivitet er helt sentralt for god helse i befolkningen.  Helsedirektoratet gir ut nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, og nå senest også for å redusere stillesitting. Vi har som ansvar å følge med på utviklingen på området.

-  Arbeidet er resultat av handlingsplan for fysisk aktivitet hvor man besluttet å lage et overvåkingssystem for befolkningens aktivitetsnivå. Norge har som et av få land i verden nå gjennomført flere større nasjonale kartlegginger av fysisk aktivitet og stillesitting blant barn, unge og nå senest voksne og eldre, hvor fysisk aktivitet er registret med både akselerometer og spørreskjema. Vi kan nå se forandringer i aktivitetsnivået som ikke er mulige å se dersom man bruker spørreskjema. Miljøet på Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole har utviklet god kompetanse på området og gjort en solid jobb over mange år. Helsedirektoratet overlater nå arbeidet med å følge opp dette arbeidet til Folkehelseinstituttet, avslutter Lindhave.

50 000 brev og 30 000 telefoner

Forskningsgruppa bak studien. Fra venstre: Elin Kolle, Bjørge Herman Hansen, Jostein-Steene Johannessen, Inge Dehli (dataingeniør), Knut Eirik Dalene og Sigmund A. Anderssen. Foto: Yvonne Haugen

Forskningsgruppa bak studien. Fra venstre: Elin Kolle, Bjørge Herman Hansen, Jostein-Steene Johannessen, Inge Dehli (dataingeniør), Knut Eirik Dalene og Sigmund A. Anderssen. Ulf Ekelund og Ada Nilsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Yvonne Haugen

Det er et stort team ved seksjon for idrettsmedisinske fag, NIH, som har jobbet med undersøkelsen. Over 30 personer vært involvert i gjennomføringen, og i tillegg til forskergruppa har en rekke studenter fra NIH bidratt i datainnsamlingen og brukt data fra prosjektet til sine bachelor- og masteroppgaver.

 

-  Det er krevende å få folk til å delta i slike prosjekter og en stor del av arbeidet har gått til oppfølging av deltakere. Totalt har teamet gjennomført omtrent 30 000 telefonoppringninger og sendt ut 50 000 brev (invitasjoner, purrebrev, undersøkelsesdokumenter og detaljerte tilbakemeldinger til deltakerne), sier Bjørge Herman Hansen, postdoktor ved SIM og del av forskergruppa.

-  Informasjonsflyten har vært enorm! Takket være et eget system for håndtering av store mengder informasjon og data, har det vært mulig å ha god kontroll over datainnsamlingen som inneholder 140 000 loggførte enkelthendelser.