– Nesten alle toppidrettsutøvere har vondt

I noen idretter er halvparten av alle utøverne plaget med skader. Nytt system fanger opp ti ganger så mange belastningsskader som tradisjonelle metoder.

Eivind i aksjon med slegga
Sleggekaster Eivind Henriksen mener det nye systemet kan utgjøre en forskjell i det skadeforebyggende arbeidet. Foto: Vegard Henriksen

– De fleste former for toppidrett er en stor belastning for kroppen. Så stor at de fleste utøverne faktisk har vondt et eller annet sted til en hver tid, sier idrettsskadeforsker Ben Clarsen.

Den 20. januar forsvarte han sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole. Målet med prosjektet hans var å etablere og måle effekten av et system for registrering av belastningsskader. Det har han lykkes med. Sammen med forskerkollegene har han utviklet et system der toppidrettsutøvere enkelt kan registrere om de har vondt noe sted, og om de må stå over treninger.

En av utøverne som bruker systemet er Eivind Henriksen, 24 år gammel OL- og EM-deltaker med norsk rekord i sleggekast. Han, og resten av den norske landslagstroppen i friidrett, får tilsendt et elektronisk spørreskjema ukentlig.

– Det er veldig enkelt å bruke. Har du ingen skade eller sykdom krysser du av på fire bokser om at du deltar for fullt i trening og at du ikke har noen reduksjon i prestasjon. Hvis du krysser av for at du ikke deltar for fullt eller har en reduksjon, må du videre krysse av for hvor du har skade eller sykdom, og også om du har vært i kontakt med medisinsk apparat, forteller Henriksen.

For å gjøre det enda enklere for utøverne, har Senter for idrettsskadeforskning ved NIH utviklet en app der de kan registrere dagsform og deltakelse på trening.

Maren Stjernen holder en modell av et kne

Maren Stjernen er leder for friidrettslandslagets medisinske team. Det nye systemet hjelper henne å følge opp over 30 utøvere. Foto: Andreas B. Johansen

Kommer nærmere skadene

Idrettsfysioterapeut Maren Stjernen er leder for friidrettslandslagets medisinske team. Hun følger opp Eivind Henriksen og mer enn 30 andre landslagsutøverne så tett som mulig. Stjernen er glad for det nye systemet.

– De aller fleste utøverne rapporterer ved hjelp av systemet annenhver uke. Når appen blir lansert håper jeg vi kommer opp i hundre prosent i svarprosent, sier hun.

Stjernen forteller at det ikke hadde vært mulig å følge opp hver enkelt så detaljert manuelt – det tar rett og slett for lang tid å ringe rundt til hver og en.

– Systemet gir oss god oversikt over hvilke skader som oppstår, hvor og når de inntreffer og hvordan de har utviklet seg. Rapporteringen erstatter ikke den kontakten jeg har med utøverne, men gir meg mulighet til å følge dem opp mer effektivt, forklarer Stjernen.

Stjernen er ikke den eneste som er begeistret. Systemet er allerede også i bruk i Sverige, Sveits, Holland, Australia og Island.

Norge er gode på skader

Forskere på Senter for idrettsskadeforskning ved NIH har gjort store fremskritt de siste årene. Blant annet har Clarsens veileder, Grethe Myklebust, ledet en studie som har ført til at omfanget av akutte skader på fremre korsbånd i kvinnehåndball ble redusert med 50 prosent.

Nå håper Ben Clarsen og kollegene å oppnå like god effekt gjennom registrering og forebygging av belastningsskader. Belastningsskader er sjelden like alvorlige som akutte skader, men omfanget er mye, mye større. I noen idretter trener og konkurrerer så mange som halvparten av utøverne med smerter som følge av belastningsskader.

Portrett av Benjamin Clarsen

Benjamin Clarsen har nylig avlagt doktorgrad på NIH. Foto: Andreas B. Johansen

– Lav terskel er essensielt for at dette skal fungere. Det er stor forskjell på kulturen i forskjellige idretter. Noen er vant til å rapportere mye, mens andre ikke er vant til å prioritere det. Vi ser at denne måten å registrere skader på faktisk fungerer for alle! Til og med innenfor de idrettene der vi har hatt problemer med å gjennomføre forskning tidligere, forteller Clarsen.

En grunn til dette kan selvsagt være at utøverne umiddelbart ser nytteverdien av arbeidet for seg selv, tror Maren Stjernen.

– I tillegg til at vi får mye nyttig informasjon, lærer utøverne mye. De blir mer bevisst sin egen belastning og sine egne skader. Sammen kan vi gjøre grep for å forebygge eller behandle skader bedre. Oppdager vi skaden på et tidlig stadium, kan vi forhindre at den blir alvorlig og sørge for at den ikke blir et langvarig problem, forklarer hun.

Dette er sleggekaster Henriksen enig i.

– Noen utøvere føler kanskje at det å rapportere om skader ikke virker direkte inn på prestasjonen. Men jeg tror at en bedre oversikt over skadene kan iverksette skadeforebyggende trening og føre til flere gode studier på området.

Sleggekast er en av de snillere kastidrettene hva angår skader, men utøverne kan for eksempel få plager i rygg og knær av tung styrketrening. Selv har Henriksen stort sett erfart akutte plager, blant annet har han operert et korsbånd, men de store belastningsskadene har uteblitt så langt.

– Jeg har alltid vært veldig bevisst min egen belastning. Det kan være grunnen til at jeg har slitt lite med belastningsskader, sier 24-åringen.

Espen Lie Hansen skyter på mål

Belastningsskader er et stort problem i mange idretter. I håndball er knær og skuldre svært utsatt. Her er landslagsspiller Espen Lie Hansen i aksjon. Foto: Svein André Svendsen

Knærne mest utsatt

Som del av doktorgraden gjorde Ben Clarsen og kollegene en kartlegging av flere forskjellige idretter i Norge. I sykling, langrenn, volleyball, håndball og triatlon var den mest utsatte kroppsdelen knærne. Også da forskerne så på ungdomsfotball var knærne mest utsatt.

– Kneplager er også mest vanlig på friidrettslandslaget, i tillegg til tretthetsbrudd, seneskader og muskeloverbelastninger, rapporterer Stjernen.

– For å finne ut hvorfor det er slik, mener jeg vi må se disse tallene sammen med målinger av utøvernes belastning.

Ben Clarsen er enig og konkluderer slik:

– Belastningsskader er et for stort problem i mange idretter. Derfor må vi jobbe mer med forebygging. Neste steg blir å avdekke risikofaktorer og gjennomføre studier av forebyggingstiltak.