Blir vi stresset og syke av trening?

Utviklingen går i retning av mer ekstrem trening og turer. Når det tidligere var ekstremt nok å løpe maraton, må man nå delta i triatlon.Er det slik vi skal bekjempe utviklingen mot inaktivitet hos Ola og Kari?

Foto: Thomas Vold

Hundrevis ansatte kjemper seg opp til toppen av Galdhøpiggen med sekker på ryggen og hetter snurpet sammen rundt ansiktet for å beskytte seg mot snøen som pisker dem i ansiktet.

Livredde ansatte fosser ned ville elvestryk på rafting i Sjoa, og på bedriftens intranett pågår en konkurranse om å tilbakelegge flest kilometer med skritteller.

Aktivitetsnivået i befolkningen er ALT for lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling.

Dette er bekymringsfullt fordi fysisk inaktivitet er en risikofaktor for sykdomsutvikling og flere helseplager, og fordi dette også rammer sosialt skjevt.

Men har det gått for langt med trenings- og ernæringsråd, og kommer mange ansatte til kort? Ja, mente en psykolog forrige uke – vi blir stresset og syke av det! Hvis psykologen har rett - hvorfor har det eventuelt blitt slik?

«Ekspert»råd

Fra avisstativene lyser det kostholds- og treningsråd mot oss hver eneste dag, og tabloidene har knyttet seg opp mot såkalte trenings- og kostholdsrådegivere og profilerte bloggere som uttaler seg i store bokstaver og stor patos om hvordan vi skal trene og spise.

Hvilket ansvar tar disse mediene for hva de publiserer? Hvilket nivå forlanger de av sine såkalte eksperter? Med hvilken bakgrunn uttaler disse såkalte ekspertene seg?  Er det nok at de har prestert på en helt annen arena?

Jeg har lest noen av  rådene som blir gitt av enkelte trenings- og kostholds”eksperter”, og  skjønner godt at folk blir forvirret og stresset.

Kompetanse nødvendig for å gi kloke råd

Fysisk aktivitet og helse er et fagområde i sterk vekst. Det er et økende behov for kompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse

Helsedirektoratet har lansert de endelige kostrådene som skal bidra til å forebygge kronisk sykdom. Ifølge rådene er helheten og variasjonen i kostholdet det viktigste for helsa – og ”fem om dagen” gjelder fortsatt.

 Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er  ”ferskvare” som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen.

Aktiv hele livet

Vi mennesker er trenbare hele livet. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene.

Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet.

Faglige anbefalinger for voksne og eldre er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet til en intensitet som tilsvarer rask gange.

Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet er viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade.

Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet er en risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer.

Keep it simple!

Hvordan kan vi  tilrettelegge for at flere er aktive i hverdagen?

Det enkle er det beste!

Gode aktivitetstilbud med lav terskel og høy trivselsfaktor på jobben.Ønsker man å konkurrere, fungerer konkurranser på gruppenivå godt. Det gir drahjelp og engasjement på tvers av fysisk form.

For barn og ungdom er en time fysisk aktivitet på skolen hver dag med kompetente fagpersoner anbefalingen fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.