Skreddersydd kompetanse utnyttes ikke

Det er et skrikende behov for faglig tilrettelagt lavterskeltilbud for å få «hele folket» i aktivitet. Hvorfor ansetter ikke flere fysisk aktivitet- og helserådgivere fra Norges idrettshøgskole?

Vårt mål er ikke å gjøre «supermosjonistene» enda bedre eller rekruttere flere deltagere til «Birken», men å gjøre dørstokkmila så kort at flest mulig blir fysisk aktive og kan kjenne glede ved å være i bevegelse. Det er bekymringsfullt at vi ser en negativ trend når det gjelder aktivitetsnivået i befolkningen.

Alle vet i dag at trening er sunt på samme måte som sigarettrøking er skadelig. Likevel ser vi at folk med høy utdannelse og inntekt over gjennomsnittet er de som er mest fysisk aktive og derfor også minst utsatt for å utvikle livsstilssykdommer og helseplager.

Kommunene er blitt sterkt oppfordret til å ansette en folkehelsekoordinator som skal jobbe med forebyggende helsearbeid for kommunens innbyggere. Litt over halvparten av kommunene har hittil opprettet en slik stilling. Meningen er å tilby lavterskeltilbud i hver kommune, enten via kommunale midler eller i samarbeid med private aktører. Frisklivssentraler er eksempler på velfungerende institusjoner som tilbyr fysisk aktivitet for ulike grupper, tidligere inaktive, overvektige, og rehabilitering etter sykdom/skader.

Fysisk aktivitet- og helserådgivere fra NIH har spesialkunnskap til å jobbe med forebyggende helsearbeid i kommunale og private institusjoner. De har en tverrfaglig kompetanse bestående av fysiologiske, psykologiske og sosiologiske emner. Det gjør dem i stand til å se fysisk aktivitet og trening i et helhetlig perspektiv og legge til rette for enkelt individer, barn, voksne, overvektige, psykisk syke, innvandrere osv. Teoretisk kunnskap legges til grunn ved planlegging og praktisk gjennomføring av program for fysisk aktivitet.

Tidligere studenter sender meg oppgitte tilbakemeldinger om at de har søkt «midt i blinken» jobber, men blir forbigått i ansettelsesprosessen fordi arbeidsgivere ikke kjenner fysisk aktivitet og helse- studiet (FAH) og ikke vet hva kandidatene står for. De samme studentene får de beste skussmål fra praksisveiledere som blant annet uttaler «Jeg er imponert over studentenes grundighet, faglige dyktighet og sterke arbeidsinnsats og ville uten tvil ansatt dem hvis vi hadde hatt en ledig stillingshjemmel. Disse studentene har en fysiologisk forståelse av belastningsundersøkelser som annet helsepersonell, inkludert legene, ikke besitter».

Stillinger som innebærer planlegging, veiledning og gjennomføring av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv på gruppe- og individnivå, er våre kandidater spesialutdannet til.

Ofte er det imidlertid etablerte yrkesgrupper som fysioterapeuter, sykepleiere og andre helsearbeidere som tilsettes i stillinger med fagområder som er kjernen i FAH-utdanningen.

Hvorfor? Våre studenter viser hva de kan i praksisperiodene, 3 uker i offentlig og 3 uker i privat sektor – og skussmålene er som nevnt meget gode. I tillegg sender vi brosjyremateriell til alle kommuner og aktuelle institusjoner. Et alumninettverk er opprettet, samt at man søker om autorisering som helsepersonell. Hva mer kan vi gjøre? Hva skal til for at de beste fagfolkene bli ansatt? Vi er åpne for forslag!