Idrett som sosialt lim

Norsk idrett er bred og inkluderende, men du får ikke del i godene før du faktisk melder deg inn. På strendene i California er de fleste aktivitetene drevet av initiativrike enkeltpersoner som vil treffe likesinnede uten byråkrati og kostnader.

Kvinne i sommerklær hopper opp og slår over et volleballnett
Sandvolleyball er en arena for nettverksbygging for NIH-professor Sigmund Loland, som for tiden befinner seg i California. Foto: Sport & recreation

Samfunnsforskere deler gjerne samfunnet i tre sektorer: offentlig og privat sektor, samt den såkalte tredje sektor, der vi finner sivilsamfunnet: frivilligheten og de ideelle organisasjonene.

Sivilsamfunnet beskrives iblant som et slags sosialt lim som binder borgere sammen.

I idrettslaget møtes mennesker fra alle samfunnslag og med forskjellig bakgrunn og står sammen i en felles interesse: å skape aktivitet som først og fremst har verdi i seg selv. Sivilsamfunnet på sitt beste kan være en skole i demokrati.

Norsk idrett vokste seg sterk fra midten av 1960-tallet. Mange mennesker dro fra bygda og bosatte seg i byer og tettsteder. Historikere snakker «den store flyttesjauen». De nye byboerne sto uten sine tradisjonelle nettverk og søkte nye. Idrettslag ble stiftet, og idrettslederne skapte aktiviteter som var tilrettelagt for barn og familier.

I 1965 hadde Norges idrettsforbund (NIF) vel 430.000 medlemmer med en overvekt av unge menn. I 1985 var medlemstallet på over 1,6 millioner, og kvinner og barn utgjorde en stor andel av medlemsmassen. Idrettens rolle som arena for sosial integrasjon var blitt tydeligere. NIF var blitt en folkebevegelse.

Det siste halvåret har jeg på ny erfart idrettens sosiale kraft. Som forsker på utenlandsopphold havnet jeg plutselig i rollen som ny borger i et nytt samfunn. Jeg hadde et profesjonelt nettverk, men intet privat. Heldigvis befant jeg meg på et sted med mange sosiale treffsteder. Sør-California har klima som innbyr til uteaktivitet. I kystsamfunnene i Los Angeles-området, som Santa Monica og Venice, Manhattan og Hermosa Beach, vrimler det av mennesker som går, løper, sykler, løfter jern, balanserer på line, skater, kaster frisbee, spiller sandvolleyball og surfer. Strandkulturen er mangfoldig og fascinerende. Hvordan kan nyinnflyttede og motiverte nordmenn bli en del av aktivitetene?

Løsningen lå bare noen tastetrykk unna. Strandaktivitetene er ikke organisert i frivillige klubber som idretten i Norge. Ønsker du å treffe mennesker som deler dine interesser, googler du en Meetup-gruppe. Gjennom Meetup-plattformen tar personer initiativ og inviterer andre med samme interesser til et første møte, og en gruppe oppstår. Gruppen fortsetter sin kommunikasjon om nye treff via nettet, og nye medlemmer kommer til. Vi ville spille sandvolleyball på noen av de hundrevis av banene som er satt opp langs strendene. Vi fant en gruppe som framsto som passe avslappet, noterte oss tid og sted for oppmøte, og stilte opp.

Med ett hadde vi et nettverk som møttes to ganger i uka. Nettverket er like fargerikt som regionen vi bor i. Initiativtaker Lissie er opprinnelig puertoricansk og eier et lite teater på Melrose Avenue. Scott er fra Kansas City og animerer tegnefilmer hos Walt Disney. Dave er bankmann fra New York. Wendy er andre generasjon koreansk innvandrer med mastergrad i bioteknologi. Chi kom fra Vietnam som liten gutt på 1970-tallet. Med akrobatiske stup henter han opp baller som alle andre har gitt opp. Bobby er fra Iran og selger smykker. Dani er tysk student på utenlandsopphold. Kun to-tre av spillerne er født og oppvokst i Los Angeles.

Byen er et strålende eksempel på at USA er en kulturell smeltedigel. Meetup-konseptet er skreddersydd for travle menneskers behov. Ingen forpliktelser, ingen betaling, bare morsom aktivitet med andre som deler dine interesser når du har tid til det.

Norsk idrett har en tydelig klubbstruktur og er stabil og politisk sterk. Idretten er bred og inkluderende, men du får ikke del i godene før du faktisk melder deg inn.

På strendene i California er de fleste aktivitetene drevet av initiativrike enkeltpersoner som vil treffe likesinnede uten byråkrati og kostnader. Det Meetup-gruppene mangler i stabilitet og organisert kraft, tar de igjen i lettvinthet og spontanitet.

Erfaringene fra denne høsten er tydelige: Idrettens verdi som arena for sosial integrasjon er like aktuell i dag som under «den store flyttesjauen». For innbyggerne i hastige, spesialiserte og høyteknologiske samfunn tilbyr Meetup-gruppene et frirom med fellesskap og latter.

Neste post på vårt program er for øvrig juleturnering med påfølgende sportslig oppsummering og drinker i solnedgangen. Kanskje ender det med et julebad i Stillehavet?