NIH sier hverken ja eller nei til Oslo-OL

Visst skal vi være med i debatten, men Norges idrettshøgskole er ikke for eller mot OL i Oslo i 2022.

Faksimile fra Aftenposten med overskriften "Norge kan påvirke IOC"
Førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole Dag Vidar Hanstad er aktiv i OL-debatten, og en tydelig forkjemper for OL i Oslo. Som institusjon har NIH ingen formening om lekene bør legges til Oslo eller ikke. Faksimile: Aftenposten

For tiden pågår en intens debatt om Norge bør søke vinter-OL 2022. Fortsatt sier et flertall i befolkningen nei til en OL-søknad, men ja-siden har intensivert sin argumentasjon og kommet tydeligere på banen. Hva mener vi på Norges idrettshøgskole? Er vi for eller imot?

Svaret er ingen av delene. Institusjonen NIH har ingen oppfatning om konklusjonen på OL-spørsmålet. Det at NIH ikke mener noe i spørsmålet om vi bør søke OL22 er nettopp det som gir våre forskere frihet til å uttrykke sine meninger. Som vitenskapelig institusjon skiller NIH seg dermed radikalt fra en organisasjon som for eksempel Norges Idrettsforbund. Siden NIF er en aktør i saken, arbeider NIF for å fremme en norsk OL-søknad. Dette binder naturligvis ansatte i NIF – det ville vært mildt sagt oppsiktsvekkende om en NIF-medarbeider skrev en kronikk som konkluderte med at Stortinget ikke burde gi statsgaranti.

NIH er en vitenskapelig høyskole med kjerneoppgavene forskning, utdanning og formidling innenfor det idrettsvitenskapelige området. Vårt samfunnsoppdrag innebærer at vi bør bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt om OL i 2022. Og vi har dyktige fagfolk som kan opplyse debatten. Både forskning gjort på NIH og annen internasjonal forskning bør formidles som en del av det offentlige ordskiftet: Hva sier egentlig det olympiske charter? Hvilke gjensidig forpliktende forhold gjelder mellom IOC og arrangørby? Hva viser erfaringene om mulige langsiktige samfunnsmessige virkninger av et OL (legacy)?

Medvirker til saklig og informert debatt

NIH har forskere som engasjerer seg i OL-saken og bidrar til å høyne kvaliteten på debatten. Det er flott. I et opphetet og emosjonelt debattklima trengs saklig argumentasjon og kunnskapsbaserte resonnementer. Fagfolk hos oss kan medvirke til å skape en så informert OL-debatt som saken fortjener. Som premissgivere har vi som kunnskapsorganisasjon en viktig oppgave.

NIH-ansatte som engasjerer seg i debatten trenger ikke å nøye seg med å være premissleverandører. De kan også ha egne meninger om konklusjonen på spørsmålet; ja eller nei til norsk OL-søknad, og gi uttrykk for sine begrunnede oppfatninger om dette. Dette er også helt flott. Den akademiske frihet innebærer i denne sammenheng to ting. For det første; forskere hos oss har en frihet til å initiere fri og uavhengig forskning (innenfor idrettsvitenskap) som forskeren og forskningsmiljøet finner viktig og interessant. For det andre; våre fagansatte har en frihet til å engasjere seg i offentlige debatter, inkludert friheten til å fremme egne oppfatninger også i spørsmål der det ikke finnes «eksakte» eller «korrekte» svar (gitt av forskningen). OL-spørsmålet er en slik sak. Forskning og kunnskap kan opplyse debatten, men ikke gi noen entydig konklusjon. Svaret på spørsmålet om ja eller nei til søknad avhenger av skjønnsmessige vurderinger; veiing av ulike hensyn opp mot hverandre.

Men NIH som institusjon er likevel ingen aktør i saken som ønsker å fremme eller motarbeide en OL-søknad. Vår rolle uavhengig og fri. Vi oppfordrer våre fagansatte til å bidra, engasjere seg og opplyse debatten uavhengig av hvilket ståsted de måtte ha. Oppfordringen rettes til studenter så vel som ansatte. Et sterkt NIH-engasjement i perioden før Stortinget snart skal behandle spørsmålet om statsgaranti vil tjene saken, uansett hva resultatet blir. Jeg vil oppfordre deg til å argumentere for og begrunne ditt syn i tråd med de akademiske dyder.

Enten du er for eller mot OL i Oslo; meld deg på!