NIH-kandidater til barnehagesektoren

NIHs kandidatundersøkelse i 2015 viste at de aller fleste av våre studenter får relevante jobber når de er ferdige med bachelor- eller mastergraden. Nå er jobbmarkedet i ferd med å utvides ytterligere.

Barnehagebarn i aktivitet på sykkel (foto: www.bydel-grorud.oslo.kommune.no)

Min eldste sønn er ansatt som idrettspedagog i en barnehage i Grorud bydel. Kombinasjonen av idrettsfaglig utdanning og tidligere jobberfaring fra barnehage ga ham jobben. Jevnlig forteller han meg historier om ungene; hva de opplever og erfarer på turer og i ulike aktiviteter. Jeg får også historier om "motstand mot endring", som alltid er til stede når nye arbeidsformer og ny praksis skal etableres. Framfor alt oppleves jobben som givende. Å være en del av Groruddalssatsingen betyr at han sammen med mange andre arbeider for at bevegelse får økt verdi og betydning blant barn bosatt i bydelen.

Barnehagene i bydel Grorud i Oslo har de siste årene hatt folkehelse som satsingsområde. Blant tiltakene har vært å sette tydelige mål i årsplanene, øke kompetansen hos foreldre og ansatte og utforme felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet. I tillegg har barnehagene altså ansatt idrettspedagoger.

Ansettelsene startet høsten 2014. Da ble det ansatt syv idrettspedagoger fordelt på fem barnehager i bydelen. Disse var en del av grunnbemanningen på avdelingene. Idrettspedagogene ble ansatt som ressurspersoner med idrettsfaglig bakgrunn og spisskompetanse på feltet. De fikk ansvaret for å planlegge, gjennomføre og vurdere folkehelsearbeidet i barnehagen. I tillegg skulle de bidra til kompetanseheving av foresatte og ansatte. Bydelen gjorde gode erfaringer med tilsettingene. Nå er det vedtatt at det på sikt skal være én fagpedagog på samtlige avdelinger i bydelen med barn i alderen 3 til 6 år. Per 1. august 2015 er det ansatt totalt 25 idrettspedagoger fordelt på bydelens barnehager.  

Alt dette står å lese i den første rapporten om folkehelseprosjektet i barnehagene i Grorud (www.bydel-grorud.oslo.kommune.no). Tiltaket er en del av den såkalte Groruddalssatsingen. Bydel Grorud har 27.000 innbyggere, og 151 ulike nasjonaliteter er representert. Bydelen har tatt mål av seg til å jobbe nyskapende og for aktivitet og mestring. Et av bydelens hovedmål er å utjevne levekårsforskjeller, blant annet gjennom en stor satsing på fysisk aktivitet og sunt kosthold i barnehagene.

For oss på NIH høres dette ut som en klok prioritering. Grunnlaget for bevegelsesglede og en aktiv livsstil legges tidlig. At barn tidlig blir stimulert til å utfolde seg og bruke kroppen på varierte måter, er flott. Felles opplevelser på turer i naturen, i ballbingen eller på lekeplassen kan gi læring og sosial tilhørighet. Økt kunnskap om betydningen av kosthold og bevegelse blant foresatte og øvrige ansatte i barnehagen kan bidra til et bedre oppvekstmiljø for barna.

Som vitenskapelig høyskole har likevel ikke NIH en naiv forestilling om at "fysisk aktivitet løser alt". Forskning viser at måten aktiviteten tilrettelegges på, og den sammenhengen den inngår i, er avgjørende særlig for barn og unge. Om aktiviteten oppleves meningsfull, kan den føre til mestring, læring og økt livskvalitet. Og motsatt: dersom opplevelsene er negative og preget av tvang og plikt er det mindre grunn til å tro at økt fysisk aktivitet i barnehagene vil utvikle de "positive levevanene" som bydelen ønsker å oppnå.

Derfor er vi glade for at strategien i Grorud er å ansette fagpersoner med idrettsfaglig kompetanse. Vi har tro på at våre kandidater gjennom utdanningen har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om bevegelsesglede. En av deres viktigste oppgave er å bidra til at ungene i barnehagen lærer å like å bevege seg. Det krever at idrettspedagogen evner å se den enkelte, tilpasse aktivitetene i lys av deres erfaringsbakgrunn og gi dem meningsfulle opplevelser og utfordringer sammen med andre. Slik kan et mer aktivt barnehageliv gi varige virkninger.

Den første rapporten om barnehageprosjektet i Grorud ble offentliggjort i september 2015. Resultatene var lovende. I løpet av de to første årene hadde andelen barn som var i aktivitet én time hver dag økt fra 16 prosent til 56 prosent. Resultatene fikk stor oppmerksomhet både i lokal- og riksmediene. Det er ikke utenkelig at de positive erfaringene fra Grorud vil inspirere barnehager andre steder til å forsøke noe lignende. I så fall vil barnehagesektorens etterspørsel etter idrettskandidater øke.

Til interesserte NIH-kandidater: lykke til med jobbsøknaden!