Håndballjentenes fysiske krav

OL er godt i gang, og det samme er Norges håndballjenter. Mye trening er lagt ned for å komme dit jentene er i dag, men hva kreves egentlig av fysiske egenskaper for å spille håndball på høyt nivå? Hvor mye og hvilke bevegelser gjør jentene på banen?

Oppvarming i Golden League i Norge. Foto: Matt Spencer

For å kunne utnytte tekniske og taktiske egenskaper i håndball er det nødvendig med et høyt nivå av fysiske egenskaper. Selv om håndball er en velkjent og utbredt idrett er det i forhold til andre lagidretter gjennomført lite forskning på håndball, spesielt knyttet til fysiske krav i kamp- og treningssituasjoner. Dette vil vi gjerne gjøre noe med, og derfor har stipendiat Live S. Luteberget og førsteamanuensis Matt Spencer ved NIH, de to siste årene reist til blant annet Frankrike, Danmark og Ungarn for å måle håndballjentene i kamper.  I 12 kamper i Golden League-turneringer har håndballjentene hatt på seg måleutstyr som gjør at vi kan følge med på hva som skjer på banen. Utstyret inneholder et akselerometer, gyroskop og magnetometer. Dette gjør at vi får verdier fra alle bevegelser som skjer på banen, både hvor raske bevegelsene er og i hvilken retning de foregår i.

 

Mange høy-intensive aksjoner

Vesten som spillerne har under drakten

Vesten som spillerne har under drakten.

Resultatene1 fra disse kampene viser at håndballspillere utfører mange høy-intensive aksjoner i løpet av en kamp, og at det er store forskjeller mellom de ulike spillerposisjonene. Bakspillere viser de høyeste verdiene med ett gjennomsnitt på 5 høy-intensive aksjoner per minutt på banen. Strekspillere i gjennomsnitt på 4 høy-intensive aksjoner per minutt, mens kantspillere ligger i overkant av 3. Hvis vi ser litt nøyere på disse tallene, så ser vi at nesten 60 % av disse aksjonene er retningsforandringer. Under 20 % er akselerasjoner som skjer rett fremover, og litt over 20 prosent er deselerasjoner (oppbremsinger). I tillegg viser resultatene at spillere som spiller bare i angrep har høyere verdier sammenlignet med spillere som spiller begge veier.

Kantspillerne har lavest verdier i høy-intensive aksjoner av utespillerne. Dette vil ikke si at kantspillerne ikke jobber like hardt, da de ikke skiller seg stort fra de andre spilleposisjonene hvis vi ser på den totale intensiteten. Disse to funnene til sammen viser at kantspillerne da gjør mer arbeid enn de andre spilleposisjonene i aksjoner som ikke inneholder like høye akselerasjoner, som f.eks. løping i et jevnere tempo.

 

Bedre treningsopplegg for håndballspillere

Slike data kan hjelpe oss med å optimalisere treningsopplegg for håndballspillere, slik at vi kan trene mer spesifikt på de fysiske kravene som er gjeldende i kamp. Vi vil også kikke nærmere på ulike treningsøvelser, og hvordan de simulerer de fysiske kravene i kamp. I tillegg skal vi videre undersøke på utmattelse i løpet av kamper og hvordan fysisk prestasjon henger sammen med teknisk/taktisk prestasjon på banen.

Vi gleder oss til å jobbe videre med dette prosjektet, og forhåpentligvis få en mer kunnskap som kan brukes direkte inn i idretten. Vi vil i tillegg ønske håndballjentene og støtteapparatet lykke til videre i OL!

 

Innsamling av treningsdata på samling i Larvik. Foto: Live S. Luteberget

Innsamling av treningsdata på samling i Larvik. Foto: Live S. Luteberget

 

Referanser

1.  Luteberget LS, Spencer M. High Intensity Events in International Female Team Handball Matches. Int J Sports Physiol Perform. 2016. doi:10.1123/ijspp.2015-0641.

Om prosjektet

Doktorgradsprosjektet “Team handball: working demands in match play and training – position specific demands measured via integrated technology” har som mål å kartlegge fysiske krav i kamper og trening. Stipendiat er Live S. Luteberget og veileder er førsteamanuensis Matt Spencer, som begge har tilhørighet til seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. Prosjektet er i samarbeid med Norges håndballforbund, og får støtte fra Olympiatoppen. Flere masterstudenter har også vært involvert i prosjektet: Benjamin R. Holme, Bertine F. Neverdal, Eirik H. Wik, Hege P. Trollerud og Zöe van der Weel.