Glade vandrere

Av Kristian Abelsen og Mia Keinänen.

Mann går i fjell-landskap
Foto: Kristian Abelsen

Når jeg skal løse utfordringer og finne svar, går jeg meg ofte en tur. Og jeg går… overbevist om at det får meg til å tenke annerledes. I begynnelsen er jeg bevisst farten jeg går i, som en mediterende person fokuserer på pustens rytme. Så, etter en stund, merker jeg at jeg vandrer i en bestemt  fart. Jeg liker å tenke at jeg går i min egen hjerterytme – min meditative gårytme. Og mens jeg går i denne rytmen, skjer det ting. Nye tanker kommer til meg. Dette skjer for ofte til at det kan være tilfeldig. (Kristian Abelsen)

Å gå vekker kroppen og hodet mitt, det bedrer konsentrasjonen, klargjør formålene mine og gjør meg glad. I tillegg til å gå på turer kun dedikert til å gå, prøver jeg å innarbeide gange og bevegelse i hverdagen slik at jeg ikke sitter stille i lengre perioder. Det får meg til å føle meg mye mer levende. Faktisk ER jeg mye mer levende når jeg beveger meg. Når du sitter, forbrenner du bare en kalori per minutt. Tenk, det er bare én kalori unna å være død. (Mia Keinänen)

Det er ingen overdrivelse å påstå at vi tar gåing for gitt. Vi går gjennom livet. Noen litt mer, andre litt mindre.  Som små barn lærte vi å gå. Vi snublet, falt og fortsatte tålmodig å prøve – steg for steg mot den forløsende mestringen. Hvordan føltes det? Hvordan føltes det å mestre denne meget avanserte kunsten det er å kunne gå? Fra dette punktet i livet går vi. Og vi går, og går, og går på vår vandring gjennom livet.

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over dette? Har du noen gang stilt spørsmål som: Hvordan går jeg? Når går jeg? Hvor liker jeg å gå? Hva er formålet når jeg går? Går jeg fort, eller går jeg sakte? Påvirker farten kvaliteten på gangen min? Hva er verdien av å gå?

Som mennesker har vi mye implisitt kunnskap om kroppen. I dagliglivet bruker vi denne kunnskapen hele tiden. Vi bruker kniv når vi lager frokost, vi hopper på en sykkel, vi knytter skoene og så videre. Listen er endeløs. Vi bare gjør det. For de aller fleste av oss er det å gå en slik implisitt kunnskap. Vi utforsker den sjelden. Kanskje er det på tide å tenke litt ekstra på det å gå? Vi tror det er det.

En rørlegger kjenner diameteren på et bestemt rør uten å tenke seg om. En fotballspiller vet i løpet av brøkdelen av et sekund hvor hardt han skal passe ballen. Hva kan gåeksperten? Vi som skriver denne bloggen, er det vi kan kalle profesjonelle gåere. Gjennom å praktisere, undervise og ta tak i emnet akademisk, har vi satt det å gå på dagsorden. Vi ønsker å dele noen av våre innsikter og erfaringer med dere.

I M. Pirsigs Zen and the Art of Motorcycle Maintenece, blir en gutt oppfordret til  å finne sin vandrerytme; rytmen og farten der rastløshet møter utmattelse. Denne farten kan opprettholdes i flere timer uten pause. Vi nordmenn tenker på oss selv som en gående nasjon. Men altfor ofte blir gåing, og bevegelse generelt, avkortet fordi vi ikke har tid. Vi er så opptatt av å farte gjennom livene våre ved hjelp av forskjellige hjelpemidler designet for at alt skal gå fortere: biler, tog, mobiltelefoner, pc-er, halvfabrikata, fastfood og så videre. Til slutt er det hjelpemidlene som gjør all fartingen for oss. Ikke misforstå oss, vi er svært begeistret for alle fremskrittene menneskeheten har gjort. Likevel spør vi om vi er blitt avhengige av intensitet og fart. Må bevegelse og gange stort sett handle om avstand, utholdenhet og målbare helsegevinster? Eller er det mulig å gå for å oppnå fordeler for vårt indre liv, vår sinnstilstand?

Resultater av mange års personlig praksis (Kristian) og en ny kvalitativ studie av gåing og tenking (Mia), har overbevist oss om at gåing for å forbedre våre indre liv ikke bare er sunt, men ekstremt viktig. Faktisk har mange av oss opplevd at det å gå har vært en metode for å håndtere og løse problemer av både personlig og profesjonell art. Vi mener det er mulig å øke denne effekten, og tror  det finnes en bestemt individuell gangfart og rytme som kan forsterke følelsen av glede og frigjøringen av kreativitet som gåing medfører.

Her er noen tips til hva du kan gjøre:

  1. Gi deg selv 10-15 minutters oppvarming. Bare gå uten å tenke for mye på at du går.
  2. Etter et kvarter: legg merke til om du har falt inn i en slags rytme. Legg merke til denne. Hvordan føles det? Hva legger du merke til?
  3. Prøv å gå saktere enn din naturlige takt. Hvordan føles det? Hva legger du merke til?
  4. Når du har funnet en komfortabel rytme: fortsett å gå i omtrent 45 minutter. Oppretthold samme tempo uten å stanse.
  5. Observer hva du legger merke til uten å være fordømmende eller kritisk.

Denne typen bevisst gange kan gjøres alene eller sammen med andre. Som del av vår arbeidshverdag pleier vi ofte å ha gåmøter. Ofte, hvis ikke alltid, er disse møtene overraskende på en eller annen måte. Man kan ha framdrift og følge en agenda akkurat som man ville gjort i et møterom, men vi legger merke til at samtalene mellom oss tar uvante veier eller er mindre strukturerte. Vi går, vi snakker, vi tenker, vi er stille … Så snakker vi igjen. Vi lager plass til stillhet, fordi det gir det nødvendige rommet som kreativ tankevirksomhet krever. Drevet av gårytmen legger vi merke til at denne tilstanden gir oss glede.

Glad og kreativ vandring – noe å tenke på, noe å prøve. Hvorfor ikke ta ditt neste møte gående? Du liker antakelig møtet bedre, både før, under og etter.

Gåing kan faktisk bli en sinnstilstand. God tur!