Fakta om høydehus

Jeg slår et slag for at nok en høydedebatt skal inneholde mer fakta enn foregående diskusjoner. Viktigheten av følelser og tro når man skal gjøre etiske vurderinger bør ikke underslås, men det kan ikke skade med litt fakta.

Effekt på blodet, marginal effekt på prestasjon

Den normale formen for bruk av høyde i treningsarbeidet er at utøverne bor i naturlige omgivelser i høyden. En veldokumentert effekt av slike opphold er at antallet blodceller øker. Økningen kan være 4–6 prosent ved høydeopphold på 3-4 uker i en høyde på 2300 meter over havet.

Det er svært få utøvere som oppholder seg på slike høyder over så lang tid. De fleste bor i underkant av 2000 m.o.h og ofte kortere enn 3 uker, og får en økning på 2-3 prosent i antall røde blodceller. Effekten på prestasjon er betydelig mindre og ofte ikke eksisterende. Ordinære høydeopphold har derfor marginal effekt, dog kanskje av betydning for de aller beste utøverne. Et høydeopphold kan imidlertid ha andre positive effekter enn på blodet, men ingen slike effekter er dokumentert vitenskapelig.

Flere ulemper enn fordeler

Når vi snakker om høyderom i lavlandet, er det innretninger som på ulike måter simulerer høyde. Disse brukes utelukkende får å oppnå effekt på blodet. Det er ikke normalt å trene i høydehus. Skal man oppnå effekt krever det at man oppholder seg 12 - 16 timer per døgn i høyderommet i minst 3-4 uker.

Høyderom til å bo i kan altså ha tilsvarende effekt som ordinære høydeopphold om man er der lenge nok og nok timer per døgn. I de fleste tilfeller vil imidlertid opphold i høyderom ha langt mindre effektivt enn et ordinært høydeopphold, som altså i seg selv gir marginale effekter. Hovedgrunnen til det er at det er svært vanskelig å oppholde seg de nødvendige antall timer per døgn og at det nødvendige antall dager i strekk. Det gir rett og slett for mange praktiske utfordringer og blir et liv som ingen utøvere vil like å utsette seg for.

For norske utøvere har derfor høyderom aldri vært et alternativ til ordinære høydeopphold selv på nittitallet da det var lovlig, og det vil neppe bli det. I beste fall har det i noen ytterst få tilfeller vært et supplement til ordinære høydeopphold.

Et ja til høydehus vil fjerne mystikken

Det er skapt et inntrykk av at høydehus ville gi store og helt avgjørende effekter som norske utøvere bare MÅ ha. Slik høyderom blir brukt i dag stemmer dette ikke med fakta.

Jeg ser en mulighet for at høyderom skal få effekt på blodet. Det kan skje ved at norske utøvere innreder sine bolighus der hele huset simulerer høyde, og at de oppholder seg der store deler av døgnet og året. Det kan neppe defineres som doping, men det er et kunstig liv for en utholdenhetsutøver og vil fjerne toppidretten enda lengre fra virkeligheten. Men de vil fort finne ut at dette var bortkasta penger rett og slett fordi de sosiale, psykologiske og medisinske omkostningene vil vært mye større enn de marginale fysiologiske gevinstene det gir.

Det finnes ikke reelle argumenter for et forbud mot høydehus og forbudet bør oppheves. Det ville også fjerne mystikken rundt høydehus. Snart ville man finne ut at høydehus ikke er det norske utholdenhetsutøvere mangler. Derfor trenger man heller ikke være redd for at barn skal ta det i bruk. Rett og slett fordi det i praksis ikke virker. Hadde høydehus ikke blitt forbudt i 2003 ville ingen snakket om høydehus i dag.