Friluftsliv avgjørende for kvinnefrigjøring

For hundre år siden var «buxespørgsmaalet» sentralt for kvinners frigjøring og mulighet til å ferdes i naturen. Ny utstilling i NIHs bibliotek viser hvordan friluftsliv og spørsmål om kvinners likestilling og stemmerett er tett vevet sammen.

Sorthvittbilde av to damer i kjoler og en mann som klatrer på en bre.
Kristine Bonnevie, Alette Falch og Vilhelm Bjerknes i 1896, muligens på Gjertvassbreen. Foto: Knut Bryn, Universitetshistorisk fotobase

Dronning Sonja åpnet 15. juni 2013 en merket tursti, «Ginaløypa» på Flakstad i Lofoten, som ledd i Stemmerettsjubileet 1913-2013. Hva har «Ginaløypa» - og friluftsliv - med stemmerett for kvinner å gjøre?

Svaret er Gina Krog, ofte kalt «høvdingen» for kvinners stemmerett. Hun ble født på prestegården på Flakstad i 1847. Faren - sognepresten - dør før Gina blir født, og familien flytter til Karmøy, deretter til Kristiania. Det er tvilsomt om Gina noen gang har gått Ginaløypa. Flere kilder framhever henne imidlertid som en pioner for utviklingen av fjellvandring. Dette er også begrunnelsen for Dronning Sonjas engasjement.

Tindebestigersker og kvinnesakskvinner

Lengselen etter frihet og frisk luft lokker borgerskapets menn – etter hvert også (ugifte) kvinner ut i «fri natur» i 1880-årene. Et rikt bilde- og tekstmateriale viser at enkelte kvinnesakskvinner var aktivt med og tråkket opp stiene i friluftslivets tidlige historie. Kledd i side kjoler, med paraply og sekk på ryggen. Det er imidlertid vanskelig å finne førstehåndsdokumentasjon for at Gina Krog var blant disse. Kan det være slik at det mest er snakk om tilfeldige, sammenfallende hendelser, eller finnes det «dypere» sosiale sammenhenger?

Sorthvittbilde av kvinne sittende på fjelltopp

Therese Bertheau foran Store Skagastølstind. Henning Tønsbergh Sr. t. h. i bakgrunnen. Foto: Ullén

Problemstillingene og empirien belyses i utstillingen gjennom åtte kvinner som på ulike måter gjorde seg bemerket, og som sett i sammenheng representerer en bredde i tidens syn på kvinnesak, stemmerett og naturopplevelsr/friluftsliv. Utvalget er gjort ved å følge sporene etter

  1. kvinner som både markerte seg i kampen for stemmerett og i utviklingen av friluftslivet: Anna Rogstad (1854-1938), Betzy Kjelsberg (1866-1950), Thekla Resvoll (1871-1948), Therese Bertheau (1861-1936) og Antoinette Kamstrup (1859-1948),
  2. biografiene til «De fire store», utpekt av den nasjonale komiteen for Stemmerettsjubileet «blant de mange som hadde betydning for at stemmerett for kvinner ble vedtatt»: Camilla Collett (1813-1895), Gina Krog (1847-1916) og Fernanda Nissen (1862-1920). Når ikke Fredrikke Marie Quam (1843-1938) er inkludert i utstillingen, er det fordi det fins få kjente kilder som knytter henne til framveksten av friluftslivet.

Pionerkvinnene har flere kjennetegn. De kommer i hovedsak fra de øvre sosiale lag, er godt utdannet og blir på ulike måter «den første kvinne» på sin post; til å offentlig hevde kvinners rett til utdanning og likestilling på samme vilkår som menn, lede foreninger, inneha nasjonale og lokale politiske verv, bestige tinder og topper. Mange var også ugifte. Noen, som Fernanda Nissen, kom til å engasjere seg bredere ved å se kvinnesak som noe langt mer omfattende enn individuelle rettigheter. Fernanda framhevet «kvinners stolthet som kvinner» og argumenterte for sosiale reformer; fødehjem, kortere arbeidstid, bedre lønn og sunne arbeidsmiljø for syersker, fabrikkpiker og tjenestejenter. Et annet spørsmål som blir sentralt for henne, er bevaring av byens grønne lunger og parker for å fremme sunnhet, sosial og estetisk livskvalitet. For «stor synd gjør den by som lar barn og ungdom vokse op kun mellom murvægger i nakne gater.»

«Turistreformdrakt» og bevegelsesfrihet

Som dirigent i Norsk kvinnesaksforening, stiftet 1884, og redaktør for foreningens tidsskrift Nylænde, tar Gina Krog opp «Buxespørgsmaalet» og behovet for å reformere kvinners helseskadelige klesmote. Snøreliv og krinoliner skulle erstattes med vide liv, bukser og kortere skjørt for å forhindre «åndenød, matthet, svimmelhet, bleksott» og manglende bevegelsesfrihet. Her gikk tindebestigerskene og lystvandrerskene foran. De utfordret tidens dominerende oppfatning om at «kvinners bestemmelse er at giftes». Det særegne ved den norske turistreformdrakten er at den nettopp får et mer sportslig preg enn i andre vestlige land.

Vandrelyst – symbol på kvinnefrigjøring

Mentaliteten i de første tiårene i det 20. århundre sammenfatter historikeren Anna Caspari Agerholt i sitt banebrytende og anerkjente verk Den norske kvinnebevegelsens historie (1937, s. 131) på en måte som kan egge til ettertanke også i vår samtid:

«Man ante kanskje også, hvad Camilla Collett hadde antydet, at unge menns og kvinners friluftsliv i fellesskap vilde kunne skape et sundt og kameratslig forhold mellom kjønnene og vilde fremme likestillingen i sterkere grad enn kanskje noe annet.»

«Ud maatte jeg, ud i Naturen …» 

Det er allment kjent at Camilla Colletts navn og forfatterskap er knyttet til opplysningstidens nye tanker om kvinners likestilte og likeverdige stilling i familie, utdanning og samfunnsliv. Langt mindre kjent og undersøkt er det hvordan hun – inspirert av opplysningstidens brytninger mot naturromantikkens framvoksende ideer, også er en av de første som framhever positive opplevelser i urørt natur og offentlig uttrykker frykt for industrialiseringens naturødeleggelser. Det vi i dag kaller naturopplevelser og friluftsliv setter Camilla Collett på dagsorden i sine selvbiografiske beretninger I de lange Nætter allerede i 1862:

«Ud maatte jeg, ud i Naturen, den store uberørte endnu ikke af Menneskehaand forkvaklede mishandlede Natur ...».

 

Utvalgte referanser

Agerholt, A, C. (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal.

Arbeiderbevegelsens historie: Fra 1900 – 1920. (1995).  Bind 2. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Benterud, Aa. (1947). Camilla Collett: En skjebne og et livsverk. Oslo: Dreyer.

Berntsen, Bredo (2011). Grønne linjer: Natur- og miljøvernets historie i Norge. Oslo: Unipub.

Bugge, A. (1984). Reformdrakten i Norge. Oslo: Norsk folkemuesum.

Collett, C. (1912). Samlede verker. Mindeutgave. Nr. 1 Kristiania.

Danielsen, H., Larsen, E. & Owesen, I.W. (2013). Norsk likestillingshistorie 1814 - 2013. Oslo: Fagbokforlaget.

Nissen, F. (1918). Byen og parkene. I Kristiania. Centraltrykkeriet.

Reistad, G.R. (2011). Betzy Kjelsberg. Oslo: Kolofon.

Reistad, G.R. (2012). Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget. Oslo: Kolofon.

Utstillingen er laget av tidligere overbibliotekar Anne-Mette Vibe, bibliotekleder Hege Underthun og professor Kirsti Pedersen Gurholt, og vises i perioden 24. oktober 2013 til 24. januar 2014. Grafisk design er ved Tove Riise