Er nordmenn late av natur?

Flertallet av nordmenn tilfredsstiller ikke helsemyndighetenes minimumskrav til fysisk aktivitet. Er vi late av natur eller har vi bare ikke klart å omstille oss til det automatiserte samfunn?

Ungdommer i sofa med mobil

Foto: Ingram Publishing

I 2011 bidro jeg sammen med kolleger til rapporten Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet der vi blant annet kartla utviklingen av fysisk aktivitet i forhold til en rekke sosiale variabler som kjønn, alder, bosted og klasse. I år har jeg sammen med Kolbjørn Rafoss publisert en bok om Idrettsanlegg i endring der vi spesielt fokuserer på bruk og bygging av idrettsanlegg etter krigen. I disse og andre rapporter går det frem at det skjer en dramatisk endring i fysisk aktivitet gjennom ungdomsårene fra 14-15 års alder og opp til begynnelsen av 20-årene. Frafallet er stort. Mens 60 prosent av 15-åringene er aktive tre ganger i uka eller mer er bare 38 prosent av 19-åringene det samme. Deretter synker aktivitetsnivået ytterligere frem til 35 års alder, for så å stige igjen før det flater ut fra 50 til 70 års alder. Hvordan kan vi forklare dette mønsteret?  

Evolusjonær bakgrunn; tre ulike modeller

På en konferanse for noen år siden der fysisk aktivitet og helse sto i fokus, sa en av foredragsholderne: «Det store spørsmålet, selve Nobelprisspørsmålet i forhold til fysisk aktivitet, er om vi er vi er late av natur eller om fysisk aktivitet er et medfødt behov.» Det er grunn til å tro at siden homo habilis, den første redskapsbruker, dukket opp for mer enn 2,5 millioner år siden har den evolusjonære utvikling ført til innebygde programmer for fysisk aktivitet. Det kan tenkes tre hovedmodeller:

  1. Mennesket er av natur lat. Det er ingen grunn til å bevege seg hvis man ikke må. Det vil si at når det er nødvendig av hensyn til mat, husly, kamp mot fiender og ville dyr, flukt for naturkatastrofer og liknende, må man være aktiv. Men ut over det vil unyttig aktivitet medføre økt behov for mat som i de fleste samfunn var et knapphetsgode.
  2. Mennesket er fra naturens side fysisk aktiv. Vi har et innebygget behov for fysisk aktivitet hele livet. Det å være fysisk aktiv behøver ikke læres. Det er inaktivitet som må læres. Eventuelt påtvinges det av sykdom, skader og liknende.
  3. Mennesket er født med et innebygget behov for fysisk aktivitet i barneårene og tidlig ungdom. Men behovet avtar mer alder og er ikke sterkt i voksen alder og blant eldre. Det betyr at man ikke behøver å lære barn å være fysisk aktive, men man må sette inn tiltak for å holde voksne og eldre aktive, hvis ikke nødvendighet tvinger dem.

Hvordan skal vi vurdere de tre modellene i forhold til dagens situasjon?

Vurdering av modellene

Den første modellen får problemer med barns unyttige lek. Det er liten tvil om at barn bruker masse unødvendig energi på å utforske verden gjennom eksperimenterende fysisk aktivitet. Dette varer til et stykke opp i ungdomsårene. Den andre modellen får problemer med å forklare hvorfor voksne og eldre utvikler stillesittende atferd selv om de har rike muligheter til aktivitet. Man kunne forsvare modellen ved å si at skolegangen som starter når barn er seks år gamle og varer til de er 18-19 år og enda lenger, er en enste lang avlæring av fysisk aktivitet gjennom stillesitting og en trening til et inaktivt liv.

Fotballgutter

Foto: Nicolas Tourrenc

Den tredje modellen er kanskje likevel den som best synes å forklare fysisk aktivitetsnivå i ulike befolkninger til ulike tider. Denne modellen kan forklare hvorfor det skjer en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet i Norge og andre moderne velferdssamfunn fra 15 til 20 års alder. I tidligere samfunn var det en rekke grunner til fortsatt aktivitet ut over barndom og tidlige ungdomsår, for eksempel knyttet til krav om fysisk arbeid og fysisk transport. I dagens samfunn er disse krav borte og man må motiveres av attraktive gevinster for å være fysisk aktiv. I dag er helse, livskvalitet, samvær med andre, glede, konkurranse, spenning og en rekke andre motiver viktige for fortsatt aktivitet inn i voksen alder. Men de appellerer ikke til alle og er ikke sterke nok til å hindre en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet. Norsk Monitor viser at i hele perioden 1985 til 2011 har frafallsmønsteret fra fysisk aktivitet holdt seg rimelig konstant.

Noen konsekvenser

Hvis den tredje modellen er den mest sannsynlige så får det en rekke konsekvenser. Jeg kan her bare kort peke på noen få:

  • Barna må få utfolde sitt medfødte aktivitetsbehov der ikke minst fri lek, eksperimentering, utforsking av omgivelsene spiller en viktig rolle. Det gir føringer for situasjon i barnehagene, skolefritidsordning, skolen, idrettslagene. Det gir også føringer for timetall, kompetanse, skolens uteareal, gymsaler, friluftslivsturer og andre forhold
  • Mens barn er selvgående blir ungdom i økende grad avhengig av tilrettelegging og relevant motivasjon. Fremveksten av den moderne livsstilssporten sier noen om at man motivasjonsmessig må treffe ungdomskulturen hjemme når man motiverer for aktivitet. Dette gir føringer både for skolen, idrettsbevegelsen og for bygging av relevante anlegg og friområder for ungdom.
  • De voksne og eldre trenger tilsvarende tiltak som er relevante. Motivasjonsmessig vet vi at jakten på det gode liv, på helse og livskvalitet er viktig. Tilgang til sykkelstier, gangveier, grøntarealer, svømmehaller, friluftsområder er anleggstyper som øker aktivitetsmulighetene for de mange.

Avslutning

Hvis modell 3 er riktig så kommer ikke fysisk aktivitet av seg selv i ungdomsårene og videre utover i livet. Problemet i Norge og en rekke land er at vi på kort tid er kastet inn i en situasjon vi ikke er trent for. Det er ingen nødvendige ting som tvinger oss til å være fysisk aktive. Det vi gjør på fritiden oppveier ikke tapet av aktivitet knyttet til arbeid og transport. Vi trenger tid på å omstille oss. Og vi må nok i fremtiden permanent jobbe for å opprettholde aktivitetsnivået. Det gunstige er at for de som har fått smaken på det fysisk aktive liv er det vanskelig å gi slipp på de gode treningsstundene og rusen etter en god aktivitetsøkt. 

Litteratur

Breivik,G. (1998)  Sportens opprinnelse. Noen evolusjonsteoretiske og sosiologiske perspektiver. Skrifter i utvalg. Bind 2. NIH. Oslo.

 Breivik, G., Svela Sand,T., Rafoss, K., Tangen J.O., Thorén, K.H. , Bergaust, T.E., Stokke, K.B. m.fl. (2011): Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Rapport.  NIH, Oslo, Høgskolen i Finnmark, Alta., Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Ås.

Rafoss, K. og G. Breivik (2012):  Idrett og anlegg i endring. Oppslutning om idrettsaktiviteter og bruk av idrettsanlegg i den norske befolkning. Akilles. Oslo.