Ballade om kavalkade

Idrettskavalkadene 2012 i NRK og TV2 rullet over skjermen uten ett eneste glimt av de mange høydepunktene fra Paralympics i London sist høst eller øvrige store nasjonale og internasjonale idrettsmesterskap for funksjonshemmede det siste året.

Av Gro Rugseth og Øyvind Standal

Hvordan kan to tv- kanaler rett og slett utelate en betydelig del av norsk toppidrett når idrettsåret skal oppsummeres? I en kommentar opplyser NRK at de hadde en tanke om å lage en egen kavalkade på ti minutter om idrett for funksjonshemmede 2012, sendt som pauseinnslag til nyttårshopprennet. Det innslaget ble aldri ferdig. Hva er det for slags håndtering av idrettsprestasjoner av høyeste kvalitet? At det endte slik omtales av flere som skammelig, som et lavmål og et tilbakeslag for hele samfunnet.

Det er ikke vanskelig å stemme i kritikken mot NRK og TV2 i denne sammenhengen. Det er forventet at sentrale samfunnsaktører har en avklart holdning til og kontinuerlig bevissthet om at idrett på høyt nivå på en selvsagt måte også rommer idrett for funksjonshemmede. Prestasjonene skal gis en likeverdig synlighet, presentasjon og fortjent hyllest. Det NRK og TV2 gjør gjennom å utelate idrett for og med funksjonshemmede er det stikk motsatte, de bidrar til å usynliggjøre at slik idrett finnes og utøves på alle nivå.

Denne gangen var det NRK og TV2 som ikke levde opp til forventningene. Samtidig viser forskning på mediefremstillinger av funksjonshemmede og funksjonshemming  at det som oftest gjøres på lite tilfredsstillende måter. Funksjonshemmede idrettsutøvere får spalteplass og sendetid først og fremst som funksjonshemmet. Amputasjon overskygger prestasjon og utøverne gjøres til helter fordi de har overvunnet sin funksjonshemming og stilt til start, ikke fordi de har gjort en stor idrettsprestasjon. Historiene bak funksjonshemming blir fremhevet og prestasjonen blir sett i forhold til kampen for å overvinne hindringene den har medført. Det viser seg altså som svært utfordrende  å få til å synliggjøre funksjonshemmede idrettsutøvere som idrettsutøvere.

I 2008 kom boken Athletes First: A History of the Paralympic Movement, skrevet av Steve Bailey. Tittelen er ment som en henvisning til at Paralympiske utøvere  fortjener å bli vurdert for sine prestasjoner som idrettsutøvere, ikke som funksjonshemmede.  Selv i denne boken, med en slik ambisiøs tittel blir dette imidlertid utfordrende. I en interessant og oppsiktsvekkende analyse viser den canadiske forskeren Danielle Peers, som selv er medaljevinner i Paralympics, hvordan bokteksten til tross for gode intensjoner om det motsatte, bidrar til å reprodusere forståelsen av funksjonshemming som en personlig tragedie og fremstille funksjonshemmede som passive og ubetydelige. Utfordringene med å synliggjøre funksjonshemmede i det hele tatt og dernest på anstendige måter, er altså en vanskelig øvelse for flere enn mediefolk.

Når det gjelder inkludering av funksjonshemmede, likeverdig behandling og forventninger til velfungerende sameksistens på ulike samfunnsarenaer, så er mye gjort på rettighetssiden. Gjennomføringsevnen er imidlertid ofte sviktende og  de amputerte idrettskavalkadene er blant mye annet et spørsmål om holdninger. NRK og TV2s prioritering, eller snarere mangel på sådan, blir gode eksempler på dårlig praksis som ofte springer ut av et ureflektert forhold til det en står overfor. Refleksjon over egen praksis er seig materie kan mange mene, men det holder ikke å forstå utfordringene med inkludering og fellesskap på naive måter, skriver den franske filosofen Julia Kristeva. I boken Brev til presidenten peker hun på at holdninger er dypt forankret i oss og ikke lar seg bevege uten kraftanstrengelser. Hun fortsetter med å peke på at vi forstår den funksjonshemmede som annerledes, men at vi overser at vi også er det selv. Vi erkjenner ikke at vi selv også har vår bit av det ”merkelige”, ”ulogiske”, ”unormale” og ”syke”, skriver hun. På den måten opprettholder vi en avstand til den andre og kan glemme dem eller forstå dem på feil premisser. Først når vi innser at vi trenger hverandre, at ingen mennesker lar seg sortere og ordne i kategorier, at alle først og fremst er ”usannsynlige blandinger”, først da er det håp om gjensidig respekt og solidaritet, mener Kristeva.

Kommende helg er det Idrettsgalla på Hamar, direktesendt på NRK 1. Priser, heder og ære skal fordeles blant utøvere, trenere, ledere og frivillige. I god tradisjon skal også prisen for beste norske funksjonshemmede idrettsutøver deles ut. Det tror vi NRK har sikret seg godt for å få til på en ordentlig måte. Ikke minst etter skrapen i lakken fra den famøse idrettskavalkaden. Vi er særlig spent på hvordan utøverne introduseres; Blir Sarah Louise Rung presentert som jenta som overvant umenneskelig hindringer på veien mot to OL – gull og to sølv, eller får hun simpelthen pris for sin formidable idrettslige prestasjon i det olympiske bassenget?