Partiene må jobbe med forebygging

Det er viktig at det skapes en kultur hvor de som utsettes for seksuell trakassering og overgrep tør og orker å stå fram.

Av Kari Fasting og Trond Svela Strand

Det siste tiåret har det, ifølge professor i journalistikk Sigurd Allern, vært en tredobling i politiske skandaler knyttet til seksualmoral og personlig atferd. Hvorvidt det har vært en reell økning av slike skandaler eller om det skyldes at media nå skriver mer om denne typen saker, vet vi ikke. Det som imidlertid er viktig, er at media bidrar til en synliggjøring av et alvorlig problem.

Felles for flere av de sakene som i det siste har dominert mediebildet er at voksne menn i ulike typer politiske maktposisjoner har hatt eller påstås å ha hatt seksuelle relasjoner til jenter under 18 år. Vi kjenner bare disse sakene fra mediebildet, men mener det er relevant å fokusere på kunnskap om seksuell trakassering og overgrep i denne sammenheng.

I disse sakene har påstander om misbruk av maktposisjoner blitt reist. Dette er parallelt til vår egen forskning innen idretten. Denne har vist at slike relasjoner kan forekomme mellom mannlige voksne trenere og unge kvinnelige utøvere. I likhet med politikere innehar trenere i slike relasjoner ulike former for makt. For eksempel vil de ha makt i kraft av sin posisjon (posisjonsmakt), sin ekspertise (ekspertmakt) og sitt kjønn (kjønnsmakt). I sum utgjør dette en stor ubalanse i maktforholdet.

Internasjonal forskning viser at dette i seg selv kan være en risikofaktor for seksuell trakassering og overgrep. En annen risikofaktor er sosiale sammenhenger hvor det nytes alkohol. Dette betyr ikke at alkohol og personer med makt er en risikofaktor i seg selv, men peker på behov for bevisstgjøring av roller og konsekvenser av egen atferd.

Et grunnleggende prinsipp er at den personen som har mest makt er ansvarlig for hvordan en relasjon utvikler seg. Følgelig handler det om profesjonalitet både i politiker- og trenerrollen.

Det er derfor viktig med åpenhet og synliggjøring av problemet og bevisstgjøring om hvilke konsekvenser dette kan få for den som utsettes for seksuell trakassering og overgrep. Dette kan blant annet føre til: redusert konsentrasjonsevne, søvnløshet, angst, depresjon og fysiske stressreaksjoner, dårligere selvbilde og selvtillit, gå ut over jobb/skole, negative effekter på familieliv, vansker med å kunne stole på andre, vansker med nærhet, negativ effekt på sosiale aktiviteter, samt følelse av skyld og skam. Slike reaksjoner kan også være med til å forklare hvorfor det er så vanskelig å ta opp og eventuelt anmelde disse forholdene.

Med tanke på de alvorlige konsekvensene seksuell trakassering og overgrep kan ha for den enkelte er det ikke nok for organisasjoner og politiske partier å ha gode mediestrategier, retningslinjer og oppfølgingsrutiner for hvordan de behandler denne type saker. Vel så viktig er å ha forebyggingsstrategier i form av bevisstgjøring og opplæring av ansatte og medlemmer. Forskning fra organisasjoner og i arbeidslivet viser at risikoen for å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep er større der hvor man ikke har noen forebyggingsstrategi.

I utvikling av forebyggingsstrategier er det viktig å være bevisst at det er gråsoner og glidende overganger mellom seksuell trakassering og overgrep. Seksuell trakassering defineres i lov om likestilling som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter. Sentralt i definisjoner av seksuelle overgrep er at en seksuell handling er utført uten samtykke og hvor handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse. Seksuelle overgrep kan straffes av straffeloven, som også definerer seksuelle overgrep i ulike alvorlighetsgrader. Loven omfatter også seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold.

Seksuelle overgrep kan være et resultat av såkalt «grooming» (bearbeiding). «Grooming» er et begrep som brukes om en prosess hvor en maktperson knytter sterke bånd til en ofte yngre person i et tillitsforhold. Maktpersoner kommer dermed i en posisjon med mulighet for å forgripe seg. Vår forskning viser at dette blant annet forekommer i idretten mellom eldre trenere og unge utøvere. Dette er ikke unikt for idretten. Bevissthet rundt risiko for «grooming»-prosesser er derfor viktig også i politiske organisasjoner, særlig i situasjoner hvor etablerte og kjente politikere omgås ungdomspolitikere.

Selv om det har vært en økning i medieomtalen av slike saker, vet vi at det generelt er store mørketall når det gjelder seksuell trakassering og overgrep. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også gjelder for politiske organisasjoner. Derfor er det viktig med synliggjøring og at det skapes en kultur hvor de som utsettes for dette tør og orker å stå fram med slike opplevelser. En del av dette kan være påkjenningen med å gå til en anmeldelse. Det kan derfor synes som om det er behov for at politiske organisasjoner jobber mer systematisk med forebygging, ikke minst når det gjelder utdanning og bevisstgjøring om roller og konsekvenser av egen atferd.

Kronikk i Dagbladet 04.12.2012