Ungdoms-OL også for funksjonshemmede

Norsk idrett skal bruke ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 som et utstillingsvindu for den norske idrettsmodellen. Da bør også Paralympics inkluderes.

Foto: Norges idrettsforbund/Geir Owe Fredheim

Om temmelig nøyaktig tre år inviteres verdens idrettsungdom igjen til Lillehammer. Ungdoms-OL (YOG) er et nytt konsept som både Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) legger stor prestisje i.   

Mens Norge med lekene i 1994 satte nye standarder for miljø og bærekraft i store idrettsarrangement, har man denne gangen muligheten til å bringe idrett for funksjonshemmede inn i ungdomslekene. Det vil være oppsiktsvekkende om ikke NIF, Kulturdepartementet og organisasjonskomiteen på Lillehammer benytter anledningen. Ikke som et haleheng et par uker etter selve lekene, men som en fullverdig integrert del.

Midt i blinken

Leses søknadsdokumentene og NIFs argumentasjon for å få lekene, vil paralympisk idrett ikke være til å unngå. Eksempelvis sto det slik i følgebrevet til søknaden om statsgaranti til Kulturdepartementet i 2010:

  • YOG 2016 gir muligheten til å påvirke en hel norsk idrettsgenerasjon
  • YOG 2016 gir muligheten til å utvikle norsk ungdomsidrett
  • YOG 2016 gir Norge muligheten til å sette et internasjonalt spor etter seg når det gjelder idrettens frivillighet, organisasjon og verdiarbeid

NIF er stolt av den norske idrettsmodellen, og vil bruke ungdoms-OL til å markedsføre vår helhetlige tilnærming til idretten. Internasjonalt er organisasjonen unik ved at paraplyorganisasjonen favner det tradisjonelle idrettsforbundet, den olympiske komiteen og paralympisk idrett. Det forplikter.

NIF ser naturligvis dette, men er litt sent ute fordi Paralympics ikke inngitt i søknaden. NIFs integreringsutvalg har tatt opp saken, og på senhøsten i fjor gikk idrettsstyret inn for å sende den over til Hovedkomiteen for Lillehammer2016 med anbefaling. Derfra bør den gå til Kulturdepartementet. Statsråd Hadia Tajik kan få med seg Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og Arbeidsminister Anniken Huitfeldt i et spleiselag. De er allerede involvert i idrettens betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Et OL for ungdom kan bidra til å inspirere også denne gruppen til mer fysisk aktivitet.

Kultur og utdanning

I tillegg til at det er vanskelig å forstå hvorfor ikke idrettsungdom med funksjonshemning skal få ta del rent sportslig, vil de står som en nyttig tilvekst i en festival som skal bidra til økt mellommenneskelig forståelse. IOC mener lekenes kultur- og utdanningsprogram er like viktig som selve konkurransene. Det vil være bra at målbevisste og ambisiøse utøvere får et innblikk i hvordan unge idrettsutøvere med litt større utfordringer har det. Det kan utvide horisonten. Også kan de jo få prøve seg i pigging/sitski.

Det vil selvsagt ha praktiske og kostnadsmessige utfordringer å slippe til denne gruppen. Paralympisk idrett var ikke del av den opprinnelige søknaden, og det kan ikke bli snakk om fullskala program. Men det trengs mer enn et par oppvisningskamper i kjelkehockey for å gjøre det troverdig. Lillehammer og Norge kan innføre noe helt nytt – og den sjansen bør benyttes.

Twitter: @dvhanstad

Dag Vidar Hanstad leder et forskningsprosjekt på ungdoms-OL med flere internasjonale forskere involvert. Prosjektet er delfinansiert av NIF og Kulturdepartementet. I 2014 kommer det bok om Ungdoms-OL med Milena Parent og Barrie Houlihan som Hanstads medredaktører.  

Fakta: Ungdoms-OL

  • Ungdoms-OL er et tidagers arrangement med vekt på idrett, kultur og utdanning
  • Deltakerne er mellom 15 og 18 år
  • Det avvikles sommer- og vinterleker med de samme internasjonale forbundene som i OL
  • De første vinterlekene ble avviklet i Innsbruck i 2012 med 1020 deltagere fra 69 nasjoner. Det var 63 øvelser i lekene.
  • De neste vinterlekene går på Lillehammer i 2016. Det avvikles også konkurranser i Gjøvik, Hamar og Øyer

Les også: Svak rekruttering til handicapidretten.