Ukjent og spennende

Denne uken innledes ungdoms-OL i Innsbruck. Brukt på den rette måten kan konseptet gi et løft for ungdomsidretten. Men fallgruvene er mange.

Unge ambassadører for ungdoms-OL i Innsbruck (FOTO: www.innsbruck2012.com)

Unge ambassadører for ungdoms-OL i Innsbruck (FOTO: www.innsbruck2012.com)

Fredag tennes OL-ilden i Bergiselbakken for det første ungdoms-OL på vinterføre. Nærmere 1100 utøvere mellom 14 og 19 år fra over 60 land vil konkurrere om medaljer i 63 øvelser. Norge har en tropp på 28 utøvere, like mange av hvert kjønn. Den internasjonale olympiske komité (IOC) har begrunnet et eget OL for ungdom med at dette vil gjøre det mer attraktivt å drive idrett. Like mye handler det nok om at IOC skal få et innpass i en aldersgruppe som viser synkende interesse for olympiske leker. Det bekymrer ledelsen i Lausanne.


Men hva er egentlig ungdoms-OL? Her hjemme har det vært særdeles lite oppmerksomhet om lekene selv om Norge skal være vertskap for de neste vinterlekene i 2016. Staten har gått inn med et tilskudd på 232 millioner kroner til arrangementet på Lillehammer. I Idrettsforbundet, som står bak søknaden, har man store forventninger til at lekene skal gi et betydelig løft for det som har høyeste prioritet i denne tingperioden: Ungdomsidrett.


Et ti dagers arrangement, være seg i Innsbruck eller på Lillehammer, vil ikke alene ha noen positiv effekt på ungdomsidretten. I så fall skjønner jeg at mange stiller seg bak VGs sportskommentator Truls Dæhli, som før jul skrev at det kunne ligne smøring med offentlige midler når staten blar opp for noe som bare har til hensikt å få «IOC til å skinne som en dynamisk og moderne organisasjon». 


Jeg er litt mer optimistisk på idrettens vegne. Brukt riktig vil ungdoms-OL kunne stimulere ungdomsidretten på flere måter både før, under og etter lekene. Jeg nevner et par måter dette kan gjøres:


En av de største utfordringene i ungdomsidretten er mangel på ledere og trenere. Med ungdoms-OL som et omdreiningspunkt kan det skapes utdanningsprogrammer landet rundt for å rekruttere inn flere på både sportslig og administrativt nivå. Arrangementet vil gi en økt oppmerksomhet på ungdomsidrett, og på den måte vil det kunne skaffes til veie mer midler til å foreta en nødvendig rekruttering og skolering.


Ungdoms-OL kan også brukes til å rekruttere flere frivillige til de ulike organisasjonsledd og arrangementer som det er noen tusen av hvert år. Ungdom er vanskeligere å trekke med i frivillig arbeid enn den eldre generasjon, men kanskje kan lekene i 2016 brukes til å rette oppmerksomheten på at denne typen involvering gir mye for den enkelte. Ikke bare i form av opplevelser, men også ved å skape nettverk og for å styrke fremtidige jobbmuligheter. Igjen handler ikke dette bare om å skaffe et par tusen frivillige til å jobbe gratis to uker på Lillehammer om fire år, men det kan lage programmer i hele Norge som frister de unge til å involvere seg på frivillig basis i idretten. 


Ungt lederskap og frivillighet er to tema et forskerteam fra Norges idrettshøgskole skal studere under ungdoms-OL i Innsbruck og videre frem mot lekene på Lillehammer. Et tredje forskningsområde knyttes til de unge utøverne og deres opplevelser. Hvordan ser de på det nye konseptet til IOC, hvilke erfaringer vil de ha med seg hjem – ikke minst når det gjelder kultur og utdanningsprogrammet alle deltagerne i Innsbruck må igjennom?

 
Forskningsmessig er dette særdeles spennende fordi konseptet er nytt, Norge skal være fremtidig arrangør, og man har som ambisjon å tone ned konkurranseaspektet. Det i seg selv kan oppfattes som en selvmotsigelse. Kampen om å være best vil prege også dette arrangementet, noe en kan frykte vil utfordre de godt etablerte rutinene for barneidrett her i landet. Barn som er 11-12 år i dag, og ikke minst deres trenere, vil kunne blinke seg ut deltagelse på Lillehammer som et mål. Det kan presse frem mer ensidig trening og unødvendig konkurransejag.

Slike forhold bør norsk idrett ha et bevisst forhold til i årene som kommer. Med skolering av flere og bedre trenere og ledere, kan man lykkes. Det vil være ungdoms-Ols viktigste bidrag til norsk idrett.


Dessuten er jeg ganske sikker på at lekene i 2016 blir bedre ved at ungdom får være med å forme arrangementet.

Følg Hanstad på Twitter fra Ungdoms-OL i Innsbruck: @dvhanstad