Store forventninger – stor fallhøyde

Aldri har forventningene vært større foran et OL. Det er ikke uten videre enkelt for dem som skal hente alle medaljene hjem for Norge. Nåde dem som ikke innfrir.

Gullmedaljene i Sotsji
Det er altså disse det handler om. Mediene teller ikke medaljer. For dem er det bare gull som teller. Foto: Sochi 2014

I morgen begynner de olympiske vinterleker i Sotsji for alvor. Etter en overdådig åpningsseremoni vil oppmerksomheten trolig trekkes bort fra Vladimir Putins IOC-godkjente stormannsgalskap og i stedet handle om idrett.

Det er mange store prestasjoner å se frem til. Til OL kommer alle de beste, og de har forberedt seg optimalt. Med noen ytterst få unntak er OL-gull det største en utøver kan vinne. Det er fire år siden sist og fire år til neste mulighet. Mange får bare denne ene sjansen. Det i seg selv utgjør et press, og norske medier har ikke akkurat gjort det enklere ved å bestille en gullmedalje i snitt hver eneste dag frem til avslutningen 23. februar.

NRK topper med 18 gull, fulgt av TV 2 med 16 og VG med 15.

Bygget på tidligere prestasjoner

Det skal her sies at tipsene ikke er tatt ut av løse luften. Norske vinteridrettsutøvere har prestert usedvanlig bra de siste årene. Da jeg søndag kveld på Twitter påpekte at NRK tok i så delt holdt med seks gull bare i skiskyting, svarte mannen bak tipset, Andreas Stabrun Smith (@stabrunsmith), at han hadde vært tilsvarende optimistisk før siste års VM – og fått rett. Norge gjorde nesten rent bort. Jeg måtte gi han rett i at det var god grunn til å være optimistisk selv om jeg frykter at russerne har noe på lur på hjemmebane.

Og norske medier er ikke alene. Associated Press tipper 17, Infostradas Sports 14 og Sports Illustrated 13. Svenske Aftonbladet registrerer at de samme mediene tipper to-tre gull til Sverige og at dette blir gigantenes kamp mellom Norge og USA.

Men så er spørsmålet. Hva gjør dette med den norske troppen? Og hvordan håndterer norske medier en olympisk nedtur? Under OL i Vancouver for fire år siden tok det ikke lange tiden før daværende toppidrettssjef Jarle Aambø fikk spørsmål om den skuffende gullfangsten. Han rakk knapt å svare før medaljene begynte å renne inn. Nå vil etterfølger Tore Øvrebø kjenne intensiteten enda sterkere. Det hjelper ham ikke å hente frem målsetningen om 26 medaljer og at «det skal telles opp til slutt» hvis utøverne hans ikke følger medienes detaljert oppsatte plan. Den tilsier blant annet at vi står foran en fantastisk åpningshelg med mange norske gulløvelser.

Øvrebø er forøvrig under ekstra press. Han er konstituert toppidrettssjef og ønsker å fortsette på permanent basis. Han innser helt sikkert det samme som fag- forskningssjef Espen Tønnessen, som sa følgende til Fædrelandsvennen denne uken: - Vi blir målt på antall medaljer. Vi jobber tettest mot idrettene som har medaljepotensial, og hvis ikke de klarer å vinne medalje, ja da har ikke vi lykkes i vår jobb heller.

Mediene teller ikke medaljer. For dem er det bare gull som teller. Og du trenger ikke tvile på at Øvrebø tas hvis Norge ikke innfrir. Men hvor vil den listen ligge? Selv mener jeg at alt over ti gull vil være særdeles bra. Vil det bli karakterisert som nedtur, endog fiasko, i VG, NRK og TV 2?

Utøvernes løsning

Vi vet litt om hvordan utøverne takler dette gjennom studier både i Torino og Vancouver. Før Torino i 2006 skulle langdistanseløperne på skøyter tapetsere seierspallen, mens langrennsløperne trodde nesten alle gullmedaljene var laget for dem. Det ble bare to gull og et svært slitsomt mesterskap for Norge. I tillegg til at journalistene naturlig nok stilte sine spørsmål, hadde troppen tilgang på dagsferske riksaviser som forsterket negative tanker. Førstesidene var fulle av negative OL-oppslag.

Marit Bjørgen i aksjon under OL i Vancouver

Marit Bjørgen føler nok litt på at hun er utpekt til å bli OL-dronning Foto: Bjarte Hetland

Avisene forsvant og utøverne lærte. Da vi intervjuet ti av de mest profilerte utøverne etter Vancouver, svarte de nesten konsekvent at de ikke hadde lest stort om seg selv på nettet under OL.

Til journalistene hadde de et ambivalent forhold. Utøverne gikk bevisst inn for å unngå konkrete målsetninger, og de var svært forsiktige med å uttale seg om alle mulige spørsmål. Kontroversielle saker unngikk de helt bevisst.

Når TV-seere og avislesere får inntrykk av at det kommer mye svada fra OL-farerne våre, er det med andre ord helt bevisst. Utøverne går inn i «boblen» og der vil de være så beskyttet som mulig. Mediene er å anse som et forstyrrende element. Samtidig føler utøverne en forpliktelse, spesielt til lokalaviser og journalister de har opparbeidet seg tillit til. Dette er ofte folk de kan stole på, og som ikke lager krigsoverskrifter.

 I studien fra Vancouver svarte journalistene med at idrett ikke må bli for gravalvorlig og at utøverne må bidra til å lage dette til en fest og bidra til økt interesse. De oppfattet det unødvendig å problematisere denne relasjonen, og de opplevde at det heller var Olympiatoppens vaktbikkjer (presseattacheene) enn utøverne som gjorde forholdet til media vanskelig.

Vi får se hvordan forholdet utvikler seg i Sotsji etterhvert som gullkandidatene skal i aksjon. Marit Bjørgen føler nok litt på at hun er utpekt til å bli OL-dronning, mens Tora Berger og Emil Hegle Svendsen visstnok skal komme hjem med to-tre gull hver. Å innfri er nok mer krevende enn å lage en liste med «sikre» norske gull.

PS: Det er 98 medaljeøvelser i Sotsji. Skal Norge gjøre et like bra OL som på Lillehammer, der det var 61 øvelser, må det bli 34 medaljer - 13 i gull.  Samtidig som det er blitt flere øvelser, er det også flere nasjoner som satser mer på vinteridrett.

Twitter: @dvhanstad