Krafttak for praktiske og estetiske fag?

Det er på høy tid å rette opp skjevheten som har utviklet seg mellom skolefagene.

kroppsøvingslærer ser mot beina til en student som hopper ut av bildet
Foto: Andreas B. Johansen

Mye oppmerksomhet har de senere årene blitt viet mangelen på kompetente lærere i realfagene. Andre fag i skolen, og særlig de praktiske og estetiske har fått lite oppmerksomhet. Samtidig har den bebudede utvidelsen av grunnskolelærerutdanningen fra fire til fem år fått svært mye oppmerksomhet, og blitt ansett som et kompetansehevende tiltak. Mitt poeng her er å argumentere for det er på høy tid å rette opp skjevheten som har utviklet seg mellom skolefagene.

Søkningen til lærerutdanningene har hatt større vekst enn søkningen til høyere utdanning generelt. Hver femte søker ønsker seg til lærerutdanning.  Både den nye grunnskolelærerutdanningen og de integrerte mastergradene synes å være attraktive. Regjeringen bebuder at lærerutdanningen skal endres til en femårig mastergrad. En slik endring vil medføre et behov for å utdanne flere lærere framover. Konsekvensen av en forlenget lærerutdanning vil en periode medføre at det vil utdannes færre lærere, samtidig som den naturlige avgangen skal erstattes. Like viktig som utdanningens lengde er imidlertid det å styrke kvaliteten i lærerutdanningene. Dermed kan det oppstå et gap/dilemma i forholdet mellom kvantitet og kvalitet. Dette kan bli tydeligere dersom alle lærerutdanningene blir femårige. (Næss, Prøitz, og Aamodt, 2014)

I likhet med andre profesjonsutdanninger er framveksten av mastergrader et tydelig trekk. De treårige faglærerutdanningene for praktiske og estetiske fag er nettopp revidert. Vi vet fra undersøkelser at studentene er godt fornøyd med kvaliteten og relevansen av faglærerutdanningene. I tillegg er studentene i disse utdanningene bedre og er mer motivert enn andre lærerstudenter. (Finne m.fl., 2011).  En forklaring kan være at de starter utdanning på et felt som har vært en viktig del av deres interesser fra barne- og/eller ungdomstid, noe som medvirker til god motivasjon for å bli lærere i faget. Faglig sterke og engasjerte lærere er det vi ønsker i alle fag. I og med at flere lærerutdanninger ser ut til å bli femårige er det også viktig å utvikle faglærerutdanninger av samme omfang.

Som programgruppeleder for utarbeidelse av retningslinjer for «Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag» hadde jeg gleden av å delta i panelsamtale med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på en konferanse om retningslinjer i lærerutdanningene, 12. – 13. mars. (Nasjonale retningslinjer, 2015) I den anledning ble jeg spurt om hvilke ambisjoner vi har for faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag. Fagene som inngår i disse faglærerutdanningene er formgivingsfag, kunst og håndverk, kroppsøving og idrettsfag og musikk, dans og drama.

En tydelig ambisjon med faglærerutdanningen er å utvide til en femårig integrert lærerutdanning. Vi har allerede en godt integrert lærerutdanning og ambisjonen er å videreføre arbeidet, som ble gjort i forbindelse med revisjonen.

I paneldebatten på konferansen ble det også uttrykt bekymring for de praktiske og estetiske fagene. Dette er en kjent bekymring, og etter innføring av ny grunnskolelærerutdanning (GLU) synes færre studenter å få mulighet til å velge praktiske og estetiske fag. Det er færre institusjoner som tilbyr praktiske og estetiske fag i GLU, noe som på sikt kan ødelegge fagmiljøet i disse fagene ved lærerutdanningsinstitusjonene. (Espeland m.fl., 2011.) Dersom det ikke tas et krafttak for tilbudene innen de praktiske og estetiske fagene i skolen, er det grunn til stor bekymring. De praktiske og estetiske fagene har som fellestrekk at de er fag som skal bevare - og ikke minst utvikle kultur og elevenes kompetanse til å utrykke sin kompetanse innen disse fagene. Mange vil hevde at de de praktiske og estetiske fagene er selve limet i skolen, de skaper fellesskap i klassen og ikke minst i skolen som helhet. For fremtidens skole etterspørres kreativitet, emosjonell kompetanse og dybdelæring, selve kjernen i de praktiske og estetiske fagenes didaktikk.

Statsråden ga i sitt svar i på konferansen, meget positive signaler med hensyn til femårig integrert lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Han ser på masterutdanning som en viktig mulighet for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Han uttrykte forståelse for at det oppleves som om fagene er satt under press og påpekte at det er like viktig at lærerne har god kompetanse i de praktiske og estetiske fagene som i realfagene. Han sa videre at myndighetene ikke kan håndtere alle prosesser samtidig og at det må prioriteres. Det er for mange lærere som ikke har fordypning i de praktiske og estetiske fagene og fagene prioriteres lite lokalt. Det siste ser vi blant annet på søkningen til videreutdanningssatsingen «Kompetanse for kvalitet». Det har ette hvert blitt færre søkere til de praktiske og estetiske fagene og svært få blir prioritert av kommunene. Statsråd Røe Isaksen ga uttrykk for at en trenger et faglig løft for de praktiske og estetiske fagene. Dette er nye og positive signaler fra politisk ledelse. Dersom signalet er reelt kan det forventes at tiden er inne for at de praktiske og estetiske fagene prioriteres ved neste faglige løft.

Referanser

Espeland, M.; Allern, T.-H.; Carlsen, K og Kalsnes, S (2011) Praktiske og estetiske fag og lærerutdanning. En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, i samarbeid med høgskolene i Nesna, Telemark og Stord/Haugesund. HSH-rapport 2011/1

Finne, H ; Jensberg,H.; Aaslid, B. E.; Haugsbakken, H.; Mathiesen, I. H. og Mordal, S. (2011) Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer. SINTEF Teknologi og samfunn. Innovasjon og virksomhetsutvikling.

Nasjonale retningslinjer (2015) Paneldebatt fra konferanse. Hentet 21. mars 2015: https://vimeo.com/122091882

Næss, T.; Prøitz, T. S. og Aamodt, P. O. (2014) Lærerutdanning ene. Statistiske oversikter og utviklingstrekk. NIFU-rapport 31-2014