Innovasjonscamp på NIH

Over tre dager deltok nylig lærerstudenter på Innovasjonscamp. Arrangementet ble ledet av Ungt Entreprenørskap, Oslo, og oppdraget som skulle løses kom fra Ungdom og fritid.

Entreprenørskap i utdanningen er blitt et fenomen på den internasjonale politiske agenda, og beskrives som en nøkkelkompetanse i et fremtidsperspektiv. I nasjonale rammeplaner for lærerutdanninger er det forventet at lærere "kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen." (Kunnskapsdepartementet, 2013.) På dette grunnlaget har offentlige dokumenter over flere år gitt lærerutdanningen en fremtredende rolle og betydning i å kvalifisere framtidige lærere som har entreprenøriell kunnskap, ferdigheter og holdninger. (Ødegård, 2014.)

Begrepet entreprenørskap brukes ofte i tilknytning til innovasjonskompetanse i arbeidslivet og i skolen. (NOU, 2014) Entreprenørskap som arbeidsmåte i skolen vektlegger elevenes initiativer, problembasert læring, praktisk arbeid og samarbeid med lokalsamfunnet. Slike arbeidsmåter kan bidra til en variert og praktisk undervisning og til elevers motivasjon for å lære. (Johansen og Støren, 2014.) 

Ludvigsenutvalget fremhever entreprenørskap som en sentral kompetanse i fremtidens skole. Kunnskaps- og teknologiutvikling og høye forventninger til at komplekse problemer skal løses, gjør at kreativitet og innovasjon blir viktig i samfunnet og i arbeidslivet fremover.

Kreativitet og nyskaping i form av estetiske og kunstneriske uttrykk har også stor verdi for samfunnet. Lærerne og flere andre yrkesgrupper vil ha behov for kreativitet i sitt arbeid. Evne til nytenkning og initiativ kan bidra til å skape muligheter og livskvalitet for den enkelte og for andre mennesker.

Kreativitet og innovasjon som kompetanser har mange felles elementer, men begrepene er hentet fra ulike tradisjoner; kreativitet knyttes ofte til estetiske fag og kunstnerisk utøvelse mens innovasjon gjerne er koblet til nærings- og arbeidsliv. En definisjon av kreativitet er at det består av å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull, å ha evne til samarbeid og arbeide disiplinert. Innovasjon kan defineres på lignende måte som kreativitet, for eksempel at det inkluderer praktiske ferdigheter og ferdigheter i å tenke, å være kreativ, nysgjerrig og å kunne se sammenhenger. (NOU, 2015.)

Lærerstudentene, det vil si tredjeårsstudenter på faglærerstudiet og studenter fra praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), møtte hverandre for første gang i faglig sammenheng og ble utfordret på alle disse områdene.

Oppdraget til studentene kom fra Ungdom og Fritid. Denne organisasjonen representerer over 70 000 ungdommer spredt over hele landet som benytter seg av tilbudene fritidsklubbene gir. Ungdom og fritid ba studentene lage "et konsept/aktivitet som skaper oppslutning/engasjement/nysgjerrighet på klubben". Oppdragsgiver ønsket at løsningene skulle bedre klubbenes omdømme, bidra til inkludering, slå an hos foreldre, inspirere samarbeidspartnere og gi varig spredning. De ønsket seg en løsning av høy kvalitet.

Studentene fikk fort erfare at innovasjonsarbeid er krevende og at det er viktig å jobbe med mange ideer og kritisk vurdere disse, før en bestemmer hva en vil videreutvikle. Flere opplevde det også som utfordrende å få en oppgave hvor deres idrettskompetanse i seg selv ikke var særlig viktig. Her ble det sentrale å prøve å forstå ungdommene og deres behov. Til gjengjeld er dette er de samme ungdommene som de vil møte i skolen. Sentralt i lærerutdanningen er å reflektere over sin rolle i lokalsamfunnet og i de unges liv. Uten denne kunnskapen vil en ikke kunne møte elevene på en god måte som lærer i kroppsøving.

Det var mange gode bidrag, både muntlig og skriftlig. En gruppe foreslo «Fra knust til kunst». Ideen er at Fritidsklubben skal oppsøke nærmeste «skrapsted» (elkjøp-bakgård eller minigjenbruksstasjon) og hente med seg det man måtte ønske å endre, sette sammen, forme til en ny gjenstand eller et produkt. En annen gruppe foreslo å lage et ungdomsstyrt talentshow i Groruddalen, en tredje gruppe foreslo en realityserie som skulle vise hva som skjer i et par fritidsklubber i ulike deler av landet. En fjerde gruppe ønsket å utvikle en digital applikasjon (app) som både ungdom og foreldre kan bruke for å finne ut hva som skjer på fritidsklubbene. Ikke bare ideene i seg selv var viktig, men også hvordan studentene presenterte sine ideer for medstudenter og jury i løpet av en tre minutters pitch.

I følge juryen, som bestod av ungdommer som er aktive brukere av fritidsklubber, representanter fra Ungdom og Fritid, Ungt Entreprenørskap og NIH, var det ett bidrag som skilte seg ut, blant annet for sitt gode grunnlagsarbeid og for sin "ung-til-ung"- profil. Vinnerbidraget foreslår aktivitet for og med ungdommer ved transittmottak og ungdomsklubber. Samarbeidet mellom Ungdom og Fritid og Torshov Transittmottak skal gi verdier, innsikt og glede både til ungdommene på mottaket og til ungdommene på klubbene. Ole Henrik, Elin, Simen og Martin som jobbet frem løsningen gjennomførte en meget god pitch som snakket både til hodet og hjertet. (Ungt Entreprenørskap, 2015)

 

Referanser:
Johansen, V. og H. Støren (2014) Entreprenørskapsutdanning i Norge: Tilnærminger, utbredelse og effekter. Bergen, Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2013) Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Hentet 1. oktober: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-290


NOU (2014): Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Norges offentlige utredninger 2014:7

NOU (2015): Fremtidens skole. Norges offentlige utredninger 2015:8

Ungt Entreprenørskap (2015) Fritidsklubbene og lærerstudentene på NIH. Hentet 1. oktober 2015: http://www.ue.no/Oslo/Nyheter/Fritidsklubbene-og-laererstudentene-paa-NIH

Ødegård, I. K. R. (2014) Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning: en framtidsrettet læringsstrategi. Oslo, Cappelen Damm akademisk.