Skandaløst om kroppsøvingsfaget

Ludvigsen-utvalget har som mål å uttale seg om elevenes læring i fremtidens skole, men opprettholder en foreldet forståelse av kroppsøvingsfaget. I sin første delrapport gjør utvalget idrett til hovedinnholdet i faget, mens lek, dans og friluftsliv knapt nevnes.

Foto: Birgitte Heneide

Av professor Jorunn Spord Borgen, førsteamanuensis Inger-Åshild By, førsteamanuensis Hilde Rustad, professor/seksjonsleder Gunn Engelsrud, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole.

Dette viser en dypt problematisk forståelse av hva faget handler om i norsk skole. Dagens kroppsøvingsfag er rettet mot alle elevers læring. Elever er lærende subjekter med bevegelsesrepertoar og interesser og dette kan videreutvikles i samspillet mellom lærere og elever.

I Læreplanen Kunnskapsløftet er sentrale deler av kroppsøvingsfaget omtalt som bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv, og medvirkende til den felles dannelse og identitetsskaping i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.

Opplæringen skal ta vare på tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Siden disse tema ikke er nevnt stiller vi spørsmål ved om utvalget kjenner innholdet i Kunnskapsløftet.

Kroppsøvingsfaget er det eneste gjennomgående praktiske og estetiske faget i grunnskolen og videregående skole. Faget omtales likevel ikke sammen med musikk, kunst- og håndverk og mat og helse, de andre praktiske og estetiske fagene som er omtalt i rapporten.

Vi finner det noe forunderlig at dans kun er omtalt i faget musikk, i og med at dans også er en viktig del av kroppsøvingsfaget. I kroppsøving gis elevene mulighet til både å skape og utøve dans. Musikkundervisning er ikke en forutsetning for dans som kreativt skapende uttrykk, slik utvalget synes å mene. Det medfører heller ikke riktighet at det estetiske vektlegges mindre i kroppsøving enn i andre praktiske og estetiske fag. Dans i kroppsøvingsfaget handler om skapende bevegelsesuttrykk, motorikk, koordinasjon, kroppslig hukommelse og ferdighet, og gir innblikk i kulturer og tradisjoner gjennom norske og internasjonale bevegelsesaktiviteter.

«Dybdelæring» er noe utvalget ønsker mer av i fremtidens skole. Kroppsøving omtales som et breddefag, og bredden ser ut til å gå på bekostning av dybdelæring. Vi vil peke på at elevene gjennom kroppsøvingsfaget i 13 år arbeider med bevegelseskultur. Kroppsøvingsfaget bygger på en klar progresjon og kontinuitet som dermed gir et godt grunnlag for dybdelæring. Det er beklagelig at Ludvigsen-utvalget opererer med begreper som er svært misvisende på dette punkt.
Kroppsøving er et kroppslig fag, hvor eleven som kropp står i sentrum. Hver og en skal delta med sin kropp, være i aktivitet ute og inne, oppleve seg selv i bevegelse, skape og erfare sammen med andre, lære hverandre og seg selv å kjenne, og sette pris på å være i bevegelse. Ulike kropper har forskjellige muligheter og begrensinger med hensyn til å utrykke seg, prestere ferdigheter, finne mening i bevegelse et. Nettopp bredden i kroppsøvingsfagets innhold øker muligheten for at flest mulig skal kunne bli kjent med, sette pris på, og ønske, å være i bevegelse. Forskjeller med hensyn til innsats og resultat viser (heldigvis) at barn og unge ikke er en homogen gruppe. Bredden i kroppsøvingsfagets innhold er viktig nettopp for å kunne treffe mangfoldet i elevgruppen. I en tid hvor stillesitting, overvekt, stress, kroppspress, utseendefokus og utmattelse ser ut til å øke, retter kroppsøvingsfaget seg særlig mot å gi barn og unge et refleksjonsrom og være et fag som tilbyr et godt læringsmiljø for alle. Det er nettopp på disse tema at innsats mot unge elevers framtidige læring må rettes. Det er nødvendig å arbeide bredt, slik at også de som ikke selv på fritiden er engasjert i fysisk aktivitet, gis mulighet til å finne glede i det å være i bevegelse. Dette er en av kroppsøvingsfagets viktigste anliggender. Det er en stor svakhet at dette ikke kommer til uttrykk i Ludvigsen-utvalgets delrapport.

Et bredt anlagt kroppsøvingsfag kan fungere som en motvekt til en medieskapt kroppsforståelse hvor en muskuløs, mager, profesjonalisert, vinnende idrettsutøver ofte er i fokus. Media interesserer seg i stor grad for idrett i et elitistisk prestasjonsperspektiv, noe som har liten eller ingen innvirkning på flertallets forhold til og kunnskap om det å bevege seg. Slike kroppsforståelser har liten relevans i skolesammenheng.

Ludvigsen-utvalget etterspør fagovergripende kvaliteter ved skolefagene. Kroppsøving som gjennomgående fag i skolen innebærer at bredde i innhold ikke betyr overfladiskhet, men tvert imot mulighet for fordypning. Målet er at hver elev skal få kjennskap til og erfaring med et bredt utvalg aktiviteter. Å tenke kroppsøving som nærmest synonymt med idrett er et gammeldags og for lengst tilbakelagt stadium. Kroppsøvingsfaget i dagens skole er allerede fagovergripende. 

Ved Norges idrettshøgskole, seksjon for kroppsøving og pedagogikk, ser vi med bekymring på utvalgets altfor snevre og mangelfulle forståelse av kroppsøvingsfaget, der et ensidig fokus på kroppsøving som nær synonymt med idrett dominerer. Ludvigsen-utvalget bidrar til å opprettholde en foreldet forståelse av kroppsøvingsfaget, og rapporten må derfor imøtegås. For fremtidens skole arbeider vi for et bredt, inkluderende og mangfold-fremmende, praktisk og estetisk kroppsøvingsfag. Dette vil vi også henstille Ludvigsen utvalget til å gjøre.