Altfor mange hater kroppsøving

av Jorunn Spord Borgen og Petter Erik Leirhaug.

Foto: Andreas Birger Johansen

Opplæringen i kroppsøving skal gi utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra elevenes egne forutsetninger.

På konferansen «Kroppsøvingsfaget i bevegelse – status og utfordringer», som Seksjon for kroppsøving og pedagogikk arrangert på NIH i juni 2012, kom det fram at opptil 30 prosent av barn og unge oppgir at de «ikke liker» eller «hater» kroppsøvingsfaget slik de møter det i skolen.  Ungdommene som oppgir å trives best i faget, er også de som er mest idrettsaktive på fritiden.

Kroppsøving – mer enn trening og fysisk aktivitet

Et av paradoksene vi står overfor, er at de samfunnsmessige gevinstene av fysisk aktivitet for helse og trivsel ikke alltid blir sett i sammenheng med skolefaget kroppsøving. På den ene siden fungerer fysisk aktivitet for mange politikere og samfunnstopper som en positiv sosial markør i betydningsfulle maktrelasjoner. På den andre side, mange politikere og samfunnstopper ser forbi kroppsøvingsfaget når det kommer til styrking av elevenes bevegelsesglede, læring og helse. Det siste året er det lansert kampanjer for mer fysisk aktivitet i skolen, utenom kroppsøvingsfaget. Begrunnelsene er knyttet til å forbedre barn og unges helse og redusere fedmeproblemet. Fra flere ulike hold uttrykkes dessuten bekymring for ungdoms kroppsfiksering og hvordan medieskapte idealer om utseende påvirker ungdoms selvbilde negativt. Kroppsøvingsfaget er et fellesfag som alle elever møter i opplæringen, men faget inkluderes i for liten grad når politikere og andre sentrale samfunnsaktører foreslår løsninger på disse utfordringene. For virkelig å bli samarbeidspartnere trenger vi at flere politikere og andre samfunnsaktører forstår mer enn at «fysisk aktivitet er verdens beste medisin».

Innsats eller fysiske tester?

Skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 medførte betydelige endringer for kroppsøving. Både mediebildet og de studier som er gjort etterpå, tyder på at praksisfeltet spriker, men at trykket på fysisk testing og mer målbart innhold i faget er økt. På denne bakgrunn sendte Elevorganisasjonen allerede i 2009 et brev til Kunnskapsministeren med krav om at karakterene i kroppsøving ble fjernet inntil det var ryddet opp i vurderingsordningen. Blant kroppsøvingslærere var det ved innføringen av Kunnskapsløftet dels sterke reaksjoner på at elevenes innsats ikke lengre skulle være en del av vurderingen i faget. Med revidert læreplan i kroppsøving fra august i år er innsats igjen tydeliggjort som del av grunnlaget for vurdering i faget. I formålet for faget kobles dette direkte til mål om mestring og livslang glede av å kunne delta i bevegelsesaktiviteter.  

Vi tror endringene i læreplan og vurderingsordning kan være et steg i retning av å møte de som «ikke liker» eller «hater» faget.

I lærerutdanningene har mye oppmerksomhet vært rettet mot at de som rekrutteres til kroppsøvingslæreryrket selv har positivt forhold til idrett og prestasjoner. Studentene blir utfordret på å problematisere sin egen forståelse av faget, og hvordan de som lærere kan bidra til at alle elevene utvikler mestring og bevegelsesglede. Forskning på profesjonsutdanninger viser imidlertid at nyutdannede lærere i begrenset grad kan endre skolepraksis i fag. Fagutvikling og forskning er nødvendig for å støtte opp om slike endringer.

Barn i gymsal.

Foto: Nicolas Tourrenc

Nasjonal dugnad for kroppsøvingsfaget

NIH mener det er viktig å få frem at det i kroppsøvingsfaget og i fysisk aktivitet er innskrevet sterke sosiale markører og at det ikke kun er slik at det å drive fysisk aktivitet virker på alt fra søvnkvalitet til bedre selvtillit. Det å være begunstiget med god helse og rike sosiale liv, er også betingelser som «virker på» at personer er fysisk aktive. Dette er underkommunisert i samfunnsdebatten.  

Selv om det pågår forskning ved mange institusjoner rundt om i landet, har fagkartet ennå store hvite flekker. For å bevege faget mot mer relevans for alle elever, er det sterkt behov for mer kunnskap om hvilket læringsutbytte barn og unge får fra å delta i kroppsøving i norsk skole. Videre er det helt nødvendig gjennom politikkutforming og kunnskapsutvikling/forskning å få grep om hvordan kroppsøvingsfaget kan bidra til at barn og unge vil like å bevege seg - og dermed kunne motvirke inaktivitet og uhelse i et livsløpsperspektiv.

Det er særlig behov for kartlegginger av innhold, arbeidsmåter og resultater i faget i grunnskolen og i videregående opplæring. Vi etterlyser her en sterkere synliggjøring av kroppsøvingsfaget i samfunnsdebatten, i policydokumenter og tiltak for skole-Norge. Mye kan oppnås gjennom eksisterende virkemidler. Etter vårt møte med ledelsen i Kunnskapsdepartementet sist uke har vi god tro på godt samarbeid om kroppsøvingsfaget. Sammen kan vi bidra til en nasjonal dugnad for kroppsøvingsfaget. Siden alle elever allerede er inkludert i skolen, vil vi hevde at å forbedre og endre faget innenfra er det som både koster minst og gir mest!

Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole arrangerer 13. og 14. juni 2013 Kroppsøvingskonferansen for andre gang, som et bidrag til samarbeidet om fagutvikling. Til denne forsknings- og formidlingskonferansen inviteres faglig ansatte og masterstudenter ved høyskoler og universitet samt kroppsøvingslærere ved alle landets skoler til å samles rundt ny forskning, til å utveksle erfaringer og etablere nye nettverk. Vi ønsker særlig å stimulere til faglig diskusjon om ulike forståelser av kropp som ligger/kan ligge til grunn for faget og som formidles i faget.