Det finnes lite informasjon om hva som bestemmer prestasjonen i sprintlangrenn. Vi testet 12 eliteløpere i en 600 meter lang motbakke. Resultatene viste at det maksimale oksygenopptaket er av stor betydning for prestasjonen, selv ved en relativt kort test.
Det finnes lite forskning på sprintlangrenn. Dette prosjektet undersøker ulike faktorer som kan ha betydning for prestasjon i sprint, blant annet maksimalt oksygenopptak, laktat (melkesyre), hjertefrekvens, fartsutvikling m.m.
Forskning på sprintlangrenn er relativt nytt, og det finnes lite informasjon om hva som bestemmer prestasjonen i slike typer konkurranser. I denne studien testet vi 12 eliteløpere over en distanse på 600 meter i motbakke.
Testen tok gjennomsnittlig 2 minutter og 50 sekunder. Utøverne kunne selv justere farten, ved hjelp av et posisjoneringssystem på rulleskimølla.
Oksygenopptak og hjertefrekvens ble målt kontinuerlig, mens blodlaktat ble målt rett etter draget.
Forsøkspersonene ble delt i to grupper: De 7 raskeste mot de 5 svakeste utøverne.
Figur 1: Løpsstrategi for de to ulike gruppene.
Figur 2: Oksygenopptak under testen for de to gruppene. Piler markerer gjennomsnittlig sluttid for de to gruppene. * markerer et område med signifikant høyere oksygenopptak hos de 7 raskeste løperne kontra de 5 svakeste løperne.
Resultatene viser at det maksimale oksygenopptaket er av stor betydning for prestasjonen, selv ved en relativt kort test. Det var ingen forskjeller mellom gruppene i mengde laktat i blodet etter testen.