Thomas Losnegard, Kåre Tønne, Bent Kvamme, Håvard Myklebust og Jostein Hallén har funnet at energiforbruket er ulikt i dobbeldans og padling i motbakker på mer enn 4 grader, mens maksimalt oksygenopptak på ski er det samme som ved løp.
Skiskøyting innehar ulike teknikker som kan betraktes som "gir", ut fra terreng og hastighet (Nilsson et al 2004). Den vanligste inndelingen av skøyteteknikker er padling (1. gir), dobbeldans (2. gir) og enkeldans (3. gir), der teknikkene vanligvis brukes fra brattere motbakker (gir 1) via slake motbakker (gir 2) til flatt terreng (gir 2 og 3).
Det har tidligere blitt undersøkt energiforbruk ved padling og dobbeldans ved moderate motbakker (Kvamme et al 2005), samt sammenligning av hastighet over kortere distanser (Boulay et al 1995).
Kvamme et al (2005) konkluderte med at padling kan være gunstigere energiøkonomisk enn dobbeltdans der bakkene er brattere enn 4-5 grader hos kombinertløpere og skiskyttere, mens Boulay et al (1995) viste at padling gikk fortere i ved helninger på 5 og 7 grader hos juniorlangrennsløpere.
Det har vært en utvikling i langrenn i retning av at enkelte utøvere går dobbeldans i terreng som tidligere har vært forbeholdt padling. Det kan derfor tenkes at dobbeldansteknikken har endret seg siden studiene til Kvamme et al (2005) og Boulay et al (1995).
Det kan tenkes at eliteutøvere i dag behersker dobbeldans på en slik måte at den er like energiøkonomisk som padling ved brattere helninger. Dette vil vi undersøke i denne pilotstudien. I tillegg vil vi undersøke om det er forskjell i det maksimale oksygenopptaket ved dobbeldans, padling og løp.
ForsøkspersonerFem menn på høyt nasjonalt nivå (NM-medaljører og World Cup-deltagere 2009) gjennomførte forsøket som fant sted på Norges idrettshøgskole høsten 2008.
Design
Forsøket gikk over tre dager. Dag 1 inneholdt testing av maksimalt oksygenopptak ved løp.
Dag to gikk forsøkspersonene seks submaksimale drag på rulleskimølle, der tre drag var i padling og tre drag var i dobbeldans. Forsøkspersonene gikk ved 4, 5 og 6 grader eller 5, 6 og 7 grader, ut fra individuelle forutsetninger. Draglengden var 5 min, der oksygenopptaket ble målt fra 3 til 4,5 min. Pausene mellom dragene var 2 min. Pausen mellom padling- og dobbeldansdragene var ca 15 min.
Etter de seks submaksimale dragene var det en pause på 8 min, før løperne gjennomførte en test av maksimalt oksygenopptak. Ved denne testen skulle løperne gå padling. Belastningen (vinkel eller fart) ble økt hvert minutt til utmattelse.
Dag 3 inneholdt test av maksimalt oksygenopptak i dobbeltdans, ved samme protokoll som testing av maksimalt oksygenopptak ved dag 2.
Figur 1: Forholdet mellom belastning (grader helning) og oksygenopptak for teknikkene padling og dobbeldans.
Figur 2: Maksimalt oksygenopptak ved padling, dobbeldans og løp.
Ved submaksimale belastninger ved 5 grader og brattere koster dobbeldans i gjennomsnitt 1-2 ml•min-1•kg-1 mer enn padling (figur 1).
Løperne i denne studien har derimot det samme maksimale oksygenopptaket i padling som dobbeldans, og i tillegg det samme som ved løping (figur 2).
Hovedfunnene i denne studien er at dobbeldans koster mer energi enn padling ved helninger brattere enn 4 grader, mens det maksimale oksygenopptaket er det samme i padling, dobbeldans og løp for disse forsøkspersonene.
Tidligere har man sett at maksimalt oksygenopptak ved skigang på tredemølle er lavere enn ved løp på tredemølle. Denne studien antyder at eliteløpere på høyt nivå oppnår samme maksimale oksygenopptak uansett valg av arbeidsmodell (padling, dobbeldans eller løping).
Det faktum at dobbeldans krever mer energi enn padling ved samme belastning, støttes av en tidligere studie gjort på Norges idrettshøgskole (Kvamme et al 2005). Selv om det har vært en utvikling av teknikkene siden studien til Kvamme, og selv om forsøkspersonene i Kvammes studie hadde lavere maksimalt oksygenopptak (68 ml•min-1•kg-1), er funnene de samme.
Den praktiske konklusjonen er at selv eliteløpere bør benytte seg av padling ved helninger større enn 4 grader ved situasjoner der energisparing er viktig, for eksempel under deler av en fellesstart.
Likevel er det viktig å poengtere at studien ikke sier noe om hvilken av teknikkene som går fortest over visse strekninger. Det er opplagt at hastighet vil være viktigere enn energisparing ved for eksempel et rykk eller en spurt. Fremtidlige studier ved NIH vil se nærmere på denne problemstillingen.