Langrennsløpere har tradisjonelt testet det maksimale oksygenopptaket ved løp på tredemølle. Moderne rullskimøller gjør det mulig å teste spesifikk kapasitet i langrennsbevegelsen. Det har tidligere blitt antydet at det maksimale O2-opptaket er høyere i løp enn på ski skøyting. Formålet med dette prosjektet var å undersøke om det er forskjell i det maksimale O2-opptaket hos eliteløpere mellom løp og skøyting (padling).

51 langrennsløpere og skiskyttere, menn (30) og kvinner (21), ble testet for det maksimale O2-opptaket i løp og skøyting (padling).

 

Foreløpig resultat:

Maksimalt oksygenopptak ved skøyting var i gjennomsnitt 2.4 % lavere enn i løp. Forskjellen var noe mindre hos kvinner (1,7%) enn hos mennene (2.7%). Hva forskjellen i oksygenopptak mellom skøyting og løp skyldes, finnes det ingen sikre svar på. Man kunne tenke seg at det skyldes tekniske begrensninger, men siden alle disse løperne var på et svært høyt nivå, samt at forskjellen var relativt lik mellom personer er det lite trolig at dette kan være hovedårsaken. En hypotese kan være at testene i skøyting ble gjennomført i bratt motbakke. Tidligere studier har vist at man da bruker relativt mer overkroppen enn beina. Som vist under staking, har overkroppen en dårligere kapasitet enn beina.