Tolv mannlige elite langrennsløpere gjennomførte en 600 meter prestasjonstest i motbakke ved bruk av dobbeldans. Utøverne kunne selv justere farten, ved hjelp av et posisjonerings¬system på rulleskimølla.
Oksygenopptak og hjertefrekvens ble målt kontinuerlig, mens blodlaktat ble målt rett etter draget. Aerob energifrigjøring ble beregnet ut fra hvor mye oksygen forsøkspersonene (FP) tok opp i løpet av testen. Energi-kravet ble beregnet ut fra hvor stort ”arbeid” FP gjennomførte.
Om man vet rullemotstand på skia, vekta på FP, helningsvinkel og fart kan man beregne hvor mye energi som kreves under arbeidet. Trekker man i fra det aerobe bidraget fra energien som kreves, kan man da beregne anaerob energiomsetning. Dette vises gjennom følgende ligning: Anaerob energifrigjøring = Energikrav - Aerob energifrigjøring.
Foreløpige resultater:
Testen tok gjennomsnittlig 2 minutter og 50 sekunder og forsøkspersonene nådde maksimalt oksygenopptak etter ca 2 min. Det viser at det maksimale oksygenopptaket er viktig for prestasjonen selv under en relativt kort test.
Likevel var det den anaerobe kapasiteten som best skilte løperne i forhold til prestasjon, slik at de som gikk fortest hadde høyest anaerob kapasitet i denne svært homogene gruppa av eliteløpere.
I gjennomsnitt sto den aerob energifrigjøring for ca 70 % av total energifrigjøring under denne testen, mens det anaerobe bidraget er da ca 30 %