Nå er det ett år siden åpningen av Forskningssenter for trening og prestasjon (FTP). Torunn Gjerustad, webredaktør ved Norges idrettshøgskole, har tatt en prat med senterleder Jostein Hallén.
Dette er ingen virtuell bursdagskake, men bilde av PET-scanning som kan belyse forskjeller i muskelbruk ved utførelsen av ulike teknikker på ski.
Anvendbar forskning
Ildsjeler ved Norges idrettshøgskole begynte å leke med tanken på et nytt forskningssenter våren 2007. Ønsket var å styrke aktivitetssentrert forskning på idrett, og bidra til positiv utvikling både i bredde og topp i norsk idrett. Målet er å nå ut til trenere, utøvere, foreldre og øvrig støtteapparat innen idretten, men også til aktivitetsledere, lærere, mosjonister og andre som er opptatt av idrett og bevegelse.
FTP skal bli et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter. Senteret skal være et tyngdepunkt innenfor forskning på trening og prestasjonsutvikling, og bidra til positiv utvikling i norsk idrett og innenfor fysisk aktivitet i samfunnet.
- For å oppnå dette er det to strategier som kan føre frem. Ta opp spørsmål som idretten stiller, forske og gi svar. Dette krever stor fleksibilitet og kapasitet. En annen måte er å øke vår kompetanse innenfor området vårt slik at vi raskt og umiddelbart kan komme med kvalifiserte svar på de spørsmål idretten stiller, konstaterer professor Jostein Hallén
- Vi ønsker å gjøre begge deler, men vi tror at det mest effektive på lang sikt er å bygge opp en tung og spesifikk kompetanse innen noen områder, legger han til.
Kommunikasjon er avgjørende
- En utfordring er kontakten med brukerne. Jeg tror ikke idretten helt vet hvordan vi skal benyttes. På den ene siden finnes det mange problemstillinger der ute, men ikke alle lar seg forske på. Dessuten tar ofte forskning lengre tid enn idretten føler de har. Kommunikasjon med idretten blir derfor avgjørende, slår professor Hallén fast.
FTP vil formidle egen og andres forskning gjennom populærvitenskapelige tekster på web, i ulike digitale og trykte kanaler, gjennom et årlig seminar, med mer. - Skal FTP lykkes, må vi bli oppfattet som en bidragsyter til idretten og samfunnet for øvrig, innen vårt virksomhetsområde, sier Hallén
Egne nettsiderFTP er allerede godt i gang med å formidle forskning. 1. januar 2009 var de online med
egne websider. Her kan du finne artikler, bl.a. et styrketreningsprogram for langrenn med tekst, bilder og video. FTP har også egen forskerblogg på forskning.no. Der kan du ta del i FTPs daglige opplevelser i de ulike fasene av forskningsprosjektene. Det er også blogget om aktuelle temaer som tippeligaen, skismøring, flaks, og trening i høyden.
Et fellesløft for idrettsforskning. Fra venstre: Trond Giske, Tove Paule, Jarle Aambø og Sigmund Loland (Foto: Torunn Gjerustad)
- Forskningssenteret passer godt for vår målsetting om mer forskning innen barne- og ungdomsidretten. Derfor er dette en god og fornuftig måte å bruke midler på,
kommenterte Trond Giske da han i februar 2008 gikk inn med finansiell støtte til å etablere FTP.
- NIH er en viktig premissutvikler også for toppidrettsutøvere. Et senter for trening og prestasjonsutvikling vil styrke samarbeidet mellom NIH, NIF og særforbundene ytterligere. Ved å konsentrere forskningen til NIH, vil rolledelingen bli enda tydligere. NIH produserer forskning og kunnskap som vi i Olympiatoppen i etterkant kan omsette til gode resultater, sa Jarle Aambø fra Olympiatoppen i februar 2008 da etableringen var vedtatt.
Alle prosjekter er aktivitetsnære
FTP har i dag mange prosjekter gående. Hovedtyngden er innen
fotball og
langrenn hvor det blant annet er ansatt en stipendiat på hvert av områdene.
(Foto: Bridy - Birgitte Heneide)
Et annet viktig prosjekt studerer organiseringen av norsk og nordisk toppidrett, med fokus på utvikling av prestasjon og kunnskap. FTP bidrar også til antidopingarbeidet ved å kartlegge naturlige variasjoner i blodvolum og hemoglobinmasse hos landslagsutøvere i typiske utholdenhetsidretter.
Alle prosjektene er direkte knyttet opp mot praksismiljøer, fra landslag i ulike idretter til aldersbestemte lag i fotball.
Finanskrisen har satt sine spor
Dessverre rammer finanskrisen hardt, også i idretts- og forsknings-Norge. - Vi har fått inn litt mindre penger enn vi hadde budsjettert med. Dette gir noen utfordringer spesielt knyttet til drift av prosjekter. Når det er sagt har vi gode muligheter og støtte i seksjonene og gode samarbeidspartnere utenomhus som gjør at prosjektene går bra, poengterer Hallén
Ser lyst på fremtiden
- Vi har tilsatt flinke folk i alle stillinger, startet opp to doktorgradsprosjekter og gjennomført flere mindre prosjekter. Vi har etter hvert blitt godt integrert i seksjonene på NIH og nettsiden vår håper vi er et godt bidrag til våre brukere, avslutter en engasjert senterleder.