Svingteknikk i alpint

Robert Reid
stipendiat

Gerald Smith
veileder

Publisert:

Tid:

Sted: Aud. A

Formell tittel

A kinematic and kinetic study of alpine skiing technique in slalom

Formål

Formålet med prosjektet var å identifisere, beskrive, og analysere elementer av svingteknikk som er vesentlig for å prestere i alpint. I tillegg var hensikten å etablere et teoretisk og metodisk grunnlag for en langsiktig satsing på skiteknikk ved Norges idrettshøgskole

Prosjektbeskrivelse

En 3-dimensjonal, videobasert metode ble benyttet for å kvantifisere prestasjonene til seks utøvere under slalåmtrening i modeller med 10 og 13 meter portavstander. Dataene ble brukt til å studere skiens bevegelser, utøverteknikk og prestasjon. For å bedre forstå sammenhengen mellom svingteknikk og prestasjon, studerte Reid hvordan utøverne tilpasset seg de to ulike løypemodellene.
 
Analyser av skiens bevegelser støtter teoretiske modeller av ski - snø interaksjonen, og gir innblikk i både utstyrsutvikling og skademekanismer. Mange av forskjellene i ski- og utøverbevegelser ser ut til å være knyttet til forskjeller mellom skrensende og skjærende svinger.

Resultat

En spesielt viktig funn var en forskjell i strukturen på svingsyklus i løyper med 10 meter versus 13 meter portavstand. Mens tyngdepunktets bane var symmetrisk rundt porten i løypa med 10 meter portavstand, var det en Skisse av svingmekanikk
forlenget initieringsfase i løypa med 13 meters portavstand. Det resulterte i en usymmetrisk bane rundt porten. Forskjellen i svingstruktur og tyngdepunktets bane er trolig et resultat av de forskjellige portavstandene og skiens fysiske egenskaper.
 
Prestasjon
Tyngdepunktets vertikale bevegelser i forhold til snøens overflate og fram/bak bevegelser i forhold til skiene korrelerte relativt sterkt med prestasjonstid i løypene. I tillegg ble det funnet en sterk korrelasjon mellom tyngdepunktets fram/bak posisjon og fartstap. Det indikerer at videre studier bør fokusere på fram/bak plassering av tyngdepunktet i forhold til ski og hvordan det påvirker ski-snø interaksjonen og fartstap.
 
Mekanisk energi
Et syklisk mønster av energitap (fart) ble observert på begge løypemodellene med høyt energitap i svingfasen og lavt tap i svingovergangene. Reid observerte situasjoner i svingovergangene der farten økte mer enn hva som kan forklares av endring i potensiell energi. Dette kan være bevis på at utøvere faktisk kan øke farten gjennom muskulært arbeid. I denne studien var imidlertid økningene små og representert mindre enn 3 % av kinetisk energiøkning.

Omkring 20 % av det totale mekaniske energitapet var et resultat av luftmotstand. Det resterende energitapet var i stor grad et resultat av en bremsende komponent av reaksjonskraften. Resultatene tyder samtidig på at energikostnaden av å klarere slalåmporten kan være betydelig selve og at dette bør undersøkes videre.

Prosjektet har gitt grunnlag for å utvikle en modell av alpin svingteknikk som er basert på både vitenskapelig og praktisk kunnskap og som kan brukes til å systematisere videre forskning.

Det kanskje viktigste bidraget er identifikasjonen av viktige tema for videre forskning for bedre å forstå sammenhengen mellom svingmekanikk og prestasjon i alpint.
 
 

Les hele rapporten

Last ned fra Brage