Sporting Sex/uality: Doing Sex and Sexuality in a Norwegian Sports Context

Heidi Eng
stipendiat

Kari Fasting
hovedveileder

Publisert:

Formell tittel

Sporting Sex/uality: Doing Sex and Sexuality in a Norwegian Sports Context

Prosjektbeskrivelse

Heidi Eng forsvarte 29. august 2003 sin avhandling: Sporting Sex/uality: Doing Sex and Sexuality in a Norwegian Sports Context, for graden Doctor Scientiarum ved Norges Idrettshøgskole, Institutt for samfunnsfag.
 
Heidi Eng er født 22.06.61. Hun er oppvokst i Halden og er utdannet Cand. Scient med fagkombinasjonen norsk, historie, og idrett hovedfag fra Norges Idrettshøgskole.
 
Doktorgradsarbeidet er en kvalitativ studie av hvordan seksualitet og kjønn kommer til syne og blir kommunisert i en idretts kontekst. Atten idrettsutøvere, ni kvinner og ni menn som er aktive i tretten ulike idrettsgrener fra mosjons- til toppidrettsnivå, er blitt intervjuet om hvordan de opplever det å leve homoseksuelt/biseksuelt i sitt idrettsmiljø. Noen av disse utøverne lever skjult eller delvis skjult som homofile/lesbiske, mens andre lever helt åpent også i sitt idrettsmiljø.
 
Avhandlingen fokuserer på hvordan utøverne ”gjør” kjønn og seksualitet, og at dette gjøres både gjennom måten å være tilstede på i idrettsmiljøet, og i tillegg gjennom flørt, romantiske tilnærmelser, seksuelle forhold og dannelsen av parforhold i miljøet. Studien viser at mange av utøverne beveger seg i en heteronormativ og delvis homofobisk kontekst, samtidig med at mange også opplever idretten som en positiv arena med gode muligheter til å utfolde seg. Deltagelse i toppidrett aktualiserer problemene rundt åpenhet som homofil/lesbisk, og det er en tendens til frafall som toppidrettsutøver i ung alder, både blant menn og kvinner i utvalget.
 Idrettens spesifisitet som en arena for iscenesettelse av seksualitet og kjønn kan sies å være koblet til fire aspekter: '
  1. Synet på idretter som maskuline og feminine
  2. Graden av homososiale kontekster i idretten
  3. Garderobekulturen
  4. Deltagelse i toppidrett. Avhandlingen viser at informantene bryter med heteronormative diskurser og derigjennom skaper nye forståelser og muligheter når det gjelder iscenesettelse av seksualitet og kjønn i idretten, men at det først og fremst er de som lever åpent som lesbiske idrettsutøvere som kan sies å effektuere en annerledeshet som danner norm for en avvikerkultur i det heteronormative. Queer teori er brukt i analysen for å drøfte hvorvidt dette bidrar til en dekonstruksjon og ”queering” av en heteronormativ idrettsarena samlet sett.