Sport, Masculinities and Power Relations in Prison

Formell tittel

Sport, Masculinities and Power Relations in Prison

Prosjektbeskrivelse

Berit Johnsen vil forsvare 11. mai sin avhandling: "Sport, Masculinities and Power Relations in Prison", for graden Doctor Scientiarum ved Norges idrettshøgskole, Institutt for samfunnsfag.
 
Berit Johnsen er født 02.09.65. Hun har sin akademiske utdanning fra Universitetet i Trondheim og Norges idrettshøgskole, med hovedfag fra NIH. Berit Johnsen har vært ansatt i kriminalomsorgen i perioden 1989 - 1996. Hennes erfaringer fra arbeid med fanger og utdanning av fengselsbetjenter har vært avgjørende for hennes doktorgradsarbeid.
 
Den foreliggende avhandlingen har tittelen "Sport, Masculinities and Power Relations in Prison". Avhandlingen er en monografi som tar for seg sammenhengen mellom konstruksjon av maskuliniteter gjennom idrettsaktiviteter og utøvelse av makt i fengsel. Den bygger på en kvalitativ studie av ett norsk mannsfengsel. Det empiriske datamaterialet er produsert gjennom feltarbeid i fengselet i ett år, inkluderende observasjon og dybdeintervjuer av fanger og betjenter.
 
Studien viser at de ledende maskulinitetsdiskursene i fengselet karakteriseres av autoritarisme og en såkalt macho maskulinitet, uttrykt gjennom den store og muskuløse kroppen. Særlig kvinnelige betjenter uttrykte en viss skepsis til "offisielle" målsetninger om den forventede sosial-pedagogiske og normaliserende effekten av idrett, spesielt når de diskuterte vekttrening. Deres tolkning var at vekttrening kunne forsterke fangenes "abnormiteter", spesielt hos fanger dømt for vold eller voldtekt. En mer eller mindre stilltiende betingelse for denne forståelsen er en kroppsliggjøring av maskulinititeter uttrykt i de kriminelle handlingene. Noen av betjentene var klar over og kritiske til denne betingelsen og betraktet den som et etisk problematisk uttrykk av sosial (og biologisk) determinisme. For mange fanger var idrettsaktivitetene "et middel til å overleve fengselsoppholdet". Idrettsaktivitetene representerte et rom hvor fangene kunne føle frihet og yte motstand, og hvor de kunne konstruere identiteter på samme måte som "frie" menn. Blant fangene var den harde muskuløse kroppen en spesielt sterkt maskulinitetssymbol - den var et symbol på status og en kilde til makt i det sosiale hierarkiet i fengselet. "Machokroppen", utviklet gjennom systematisk vekttrening, uttrykte hegemonisk maskulinitet som av og til førte til undertrykking av fanger som uttrykte mindre verdsatte former for maskulinitet. Kvinnelige betjenter så ut til å være motvillige til å delta i vekttreningen sammen med fangene. Dette var fordi kjønn i denne interaksjonen ble mer tydelig, noe som mange erfarte som et tap av autoritet. For de mannlige betjentene ble vekttreningsrommet i større grad en arena hvor de kunne nedtone sin autoritet og komme i bedre kontakt med fangene.
 
Komite:
Professor Sigmund Loland, Norges idrettshøgskole, leder
Professor Donald Sabo, State University of New York, USA
Professor Liv Finstad, Universitetet i Oslo