Spiller- og ekspertiseutvikling i fotball

-

Formell tittel

Spiller- og ekspertiseutvikling i fotball

Formål

Det overordnede formålet med undersøkelsen er å identifisere karakteristika som kan forklare hvorfor noen spillere når igjennom til senior profesjonell fotball på bekostning av andre. Prosjektet undersøker primært i hvilken grad deltagelse i ulike idrettsaktiviteter gjennom oppveksten kan bidra til forskjeller i prestasjonsnivå blant mannlige norske elitefotballspillere, i relasjon til funn og anbefalinger fra internasjonal forskning.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet består av tre deler: Den første delen kartlegger publisert litteratur på området ”ekspertise og ekspertiseutvikling i fotball”. Den andre delen består av en kartlegging av samtlige norske aldersbestemte elitespillere i alderen 14-21 år (totalt 745 spillere) fra samtlige Tippeligaklubber. Den tredje delen består av dybdeintervjuer med syv senior Eliteseriespillere fra tre ulike nasjoner, hvor seks av syv har landslagserfaring.

Resultat

Norske aldersbestemte elitespillere rapporterer at de har trent minst like mye fotball gjennom barne- og ungdomsårene som elitespillere i tilsvarende undersøkelser i andre Europeiske land.
Stor mengde fotballaktivitet og – trening fra tidlig alder og gjennom karrieren ser ut til å være et vesentlig fundament for å nå et elitenivå, men den totale akkumulerte mengden trening i seg selv er ikke tilstrekkelig forklaring for senere forskjeller i prestasjonsnivå. Det eksisterer en stor variasjon blant spillerne i treningsmengde og kombinasjon av ulike aktiviteter gjennom karrieren, noe som synliggjør en rekke potensielle utviklingsveier til elitefotball og profesjonell kontrakt.
Selv om aldersbestemte elitespillere med senior proffkontrakt rapporterer gjennomgående et høyere antall timer med fotballaktivitet gjennom karrieren enn spillere uten proffkontrakt, er ikke forskjellen på noe tidspunkt så stor at den i seg selv vil være tilstrekkelig for å forklare disse forskjellene i prestasjonsnivå. Forskjellen i treningsmengde er imidlertid relativt sett større i alderen 6 til 10 år enn de resterende årene, noe som kan ha gitt de profesjonelle spillerne et fortrinn gjennom å trene mye fotball i en periode hvor kroppen er antatt å være spesielt tilpasningsdyktig for påvirkning.
Forskjellen i disse tidlige karriereårene ser ut til i størst grad å gjelde tid brukt i egenorganisert lekpreget fotball (løkkefotball). Denne type aktiviteter anses av en rekke forsknings- og praksismiljøer som relevante for å utvikle funksjonelle fotballferdigheter i tidlig alder, men anses av de aldersbestemte spillerne å være mindre relevante enn mer målrettede aktiviteter.
Dette støttes av seniorspillerne som rapporterer at egenorganisert løkkefotball i tidlig alder gradvis ble prioritert vekk til fordel for mer isolerte repetitive teknikkøvelser, hvor sistnevnte anses å ha vært fruktbare for å utvikle fotballferdigheter men også for å stabilisere prestasjoner på toppnivå. Denne gradvise (om)prioriteringen understreker også en endring av den underliggende motivasjonen for å delta i fotball. I starten så står glede og sosiale relasjoner i sentrum og gir seg utslag i mye spill med venner. Den gradvise endringen til mer målrettede aktiviteter virker å være et utslag av at motivasjonen snur i retning av et ønske om å bli profesjonell spiller en gang i fremtiden. Fotballen går med andre ord fra å være et mål i seg selv til å bli et middel for å nå et fremtidig mål.
Til sammenligning med de ovennevnte resultater så har deltagelse i andre aktiviteter tilsynelatende bidratt lite i utviklingen av fotballspesifikke ferdigheter. Litt over 60 % av de aldersbestemte elitespillerne rapporterer å ha drevet med andre aktiviteter eller idretter, men deltagelsen er svært liten i forhold til tid brukt i fotball. Deltagelsen i andre aktiviteter er størst i alderssegmentet 9-12 år, men selv gjennom disse årene så står deltagelse i fotball for 75-100 % av all aktivitet. Det er små forskjeller mellom spillere med og uten proffkontrakt, men de sistnevnte rapporterer gjennomgående noe høyere deltagelse i andre idretter enn de førstnevnte. Disse funnene understøtter argumentet om at økt deltagelse i andre idretter ikke har bidratt til høyere prestasjonsnivå i fotball. Det finnes imidlertid enkelte viktige nyanser:
¾ av de som har drevet med andre idretter rapporterer å gjøre dette for gøy eller prøve noe nytt eller annet, og kan således ha fungert som et viktig motivasjonsbidrag inn mot videre fotballdeltagelse.
Aktiviteter som deler en rekke karakteristika med fotball oppleves av spillerne å være mer relevant for å utvikle fotballferdigheter enn andre aktiviteter. Dette skyldes antagelig at disse aktivitetene innehar en del funksjonelle elementer som vil være lettere å overføre til fotballspillet.
Praktiske implikasjoner
Fundamentet for fremtidig elitenivå i fotball legges primært gjennom deltagelse i fotballaktivitet. Det er imidlertid ikke mengden i seg selv som er avgjørende, men kvaliteten på og utbytte av treningen. Hva som kan karakteriseres som god kvalitet vil variere individuelt og gjennom ulike vekst- og utviklingsfaser, og krever kompetente trenere som er i stand til å optimalisere treningshverdagen til hver enkelt spiller.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage