Skader og risikofaktorer hos kvinnelige elitefotballspillere

Fremre korsbåndskader er et alvorlig problem, og kvinnelige fotballspillere ser ut til å ha en 2-3 ganger høyere risiko enn mannlige spillere. Konsekvensene av en korsbåndskade er alvorlige – både på kort og lang sikt, med lang rehabiliteringstid og økt risiko for tidlig utvikling av artrose. I tillegg vet vi at 60-80% av alle fotballskader rammer

-

Tid:

Sted: Norges idrettshøgskole AUD D

Formell tittel

Risikofaktorer for korsbåndskader blant kvinnelige elitefotballspillere

Formål

Formålet er å kartlegge skadeforekomst og risikofaktorer blant norske kvinnelige elitefotballspillere, og å undersøke screeningtester for å identifisere risikofaktorer for kneskader.

Prosjektbeskrivelse

Studien er designet som en prospektiv kohortstudie hvor alle kvinnelige elitefotballspillere i den norske Toppserien inviteres til deltakelse og screening av potensielle risikofaktorer for korsbåndskader. Screeningen innebærer at alle spillerne kommer til Norges idrettshøgskole for en testdag hvor vi undersøker potensielle biomekaniske, anatomiske, nevromuskulære og genetiske risikofaktorer for skade. Testingen har en total varighet på inntil 7 timer per spiller. I etterkant av testingen vil spillerne bli fulgt opp for å registrere eventuelle korsbåndskader som oppstår i fotballtrening- eller kamp. I tillegg til denne skaderegistreringen har vi i sesongen 2009 gjennomført en individuell skaderegistrering ved å ta i bruk en ny registreringsmetode som foregår via SMS. Spillerne registrerte da ukentlig antall treningstimer, antall minutter i kamp, samt alle eventuelle fraværsskader. Skadede spillere ble deretter kontaktet for å innhente informasjon om skaden(e).

Resultat

SMS viste seg å være en effektiv og valid metode for skaderegistrering blant kvinnelige elitefotballspillere. Denne metoden var mer nøyaktig enn tradisjonell registrering av det medisinske støtteapparatet som gikk glipp av mer en halvparten av skadene gjennom sesongen (Artikkel 1).

Link: Scand J Med Sci Sports 2014: 24(1):243-249.

Høyere BMI viste seg å være den eneste faktoren som var signifikant assosiert med nye skader i underekstremitetene hos kvinnelige elitefotballspillere. Høyere BMI var også assosiert med nye lårskader, og spillere med lavere maksimal knevalgus i et tobens fallhopp hadde økt sannsylighet for å få en ny ankelskade. Tidligere kneskader var assosiert med nye legg/fotskader, mens ingen av faktorene var assosiert med nye kneskader (Artikkel 2).

Link: Am J Sports Med 2014; 42(4):940-948 

Idrettsfysioterapeuter kan ved hjelp av en enkel, visuell screeningtest identifisere spillere med høy knevalgus i et tobens fallhopp målt ved bevegelsesanalyse. Denne screeningtesten korrelerte imidlertid dårlig med objektive målinger av abduksjonsmomenter. Vi fant i tillegg høy inter-rater reliabilitet mellom tre uavhengige fysioterapeuter som benyttet screeningtesten (Artikkel 3).

Link: J Orthop Sports Phys Ther 2014; Apr 14 [Epub ahead of print]

Spillere som er høyere, har økt statisk knevalgus og lavere muskelstyrke i hofteabduktorene hadde høyere sannsynlighet for å lande med økt knevalgus i et tobens fallhopp. Regresjonsmodellen med den kombinerte effekten av anatomiske og nevromuskulære faktorer forklarte imidlertid kun 13% av variansen i knevalgus (Artikkel 4).

Les hele rapporten

Last ned fra Brage