Prestasjonspress i elitefotball

-

Tid:

Sted: Aud A

Formell tittel

Stress, emosjoner og coping i elitefotballspillere - En studie av negative emosjoner, defensive selvpresentasjonsstrategier og deres forhold til ferdigheter og prestasjonsnivå

Formål

Toppfotballen kjennetegnes blant annet av et høyt prestasjonspress; dette kommer både fra spillernes egne ambisjoner og fra eksterne aktører, som media. Både talentfulle ungdomsspillere i et utviklingsløp så vel som profesjonelle spillerne vil derfor sannsynligvis tidvis kjenne på økt emosjonelt stress i forbindelse med både trening og kamp forankret i egne og andres forventinger om at de må prestere og utvikle seg etter en viss standard.
Tidligere forskning viser at spillere bruker defensive selvpresentasjons strategier for å takle emosjonelt stress som angst, skam og skyldfølelse som følge av prestasjonspress og prestasjonsfeil. Vi vet imidlertid lite om hvordan slikt stress og mestring er knyttet til spillernes ferdigheter og prestasjonsnivå. Derfor er det overordnende målet i dette prosjektet å undersøke sammenhengene mellom emosjonelt stress (angst, skam og skyldfølelse), defensive selvpresentasjonsstrategier (sandbagging og selvhandikapping), ferdighets- og prestasjonsnivå hos mannlige elite fotballspillere. Sandbagging handler om å presentere seg selv som mindre kompetent eller dyktig enn en egentlig er, mens selvhandikapping handler om å presentere seg med et "handikap" som for eksempel at en ikke har fått trent mye eller er skadet; så en kan oppfattes dyktig til tross for en potensiell dårlig prestasjon. Siden personlige og eksterne oppfatninger er sterkt relatert, var et annet mål i prosjektet å undersøke hvordan bruken av slike strategier var knyttet til nøyaktigheten i spillernes selvopplevde ferdighetsnivå og implikasjoner for fremtidig prestasjonsnivå.

Prosjektbeskrivelse

Den nåværende prosjekt er forankret i de to nasjonale undersøkelsene "Tippeligaen 14-21" og "A-stall prosjektet", som ble gjennomført i samarbeid med Norsk Toppfotball senter. Alle norske Tippeliga og Oddsenligaen lag (32) deltok i disse undersøkelsene. Det aktuelle prosjektet består av fire studier. I studie 1 ble forholdet mellom medieeksponering, forventninger (prestasjonsangst), sandbagging og prestasjonsnivå hos elite ungdomsspillere (N = 681, gjennomsnittsalder = 16,5) undersøkt ved hjelp av spørreskjemaer. I studie 2 ble forholdet mellom skam / skyldfølelse, selvhandikapping og ferdighetsnivå undersøkt hos elite ungdomsspillere (N = 589, gjennomsnittsalder = 16,8) ved hjelp av spørreskjemaer. I studie 3, ble forholdet mellom nøyaktighet i selvopplevd ferdighetsnivå, defensive selvpresentasjonsstrategier, prestasjonsangst og fremtidig prestasjonsnivå undersøkt hos elite ungdomsspillere (N = 267, gjennomsnittsalder = 17,6) ved hjelp av spørreskjemaer og historisk data. I studie 4 ble seks profesjonelle fotballspillere (gjennomsnittsalder = 25,33) intervjuet om hvordan de opplevede og taklet prestasjonsfeil, og hvordan de jobbet med å forbedre svakhetene sine.

Resultat

På tvers av de ulike studiene i prosjektet, er et hovedfunn at spillere sannsynligvis tidvis vil oppleve emosjonelt stress i form av prestasjonsangst og skam; og at de bruker strategier som sandbagging og selvhandikapping til å takle slikt stress. Dette er tendenser som synes å reduseres med alder og prestasjonsnivå. For eksempel, i studie 1 ble det oppdaget at moderate nivåer av prestasjonsangstangst og sandbagging i respons til medieeksponering var spesielt fremtredende hos unge spillere opp til ca. 16 år og at en motsatt trend ble funnet hos eldre spillere. Dette tyder på at spillere som har en tendens til å reagere på denne måten på medieeksponering enten slutter, blir de-selektert, eller blir vant til media eksponering ettersom de blir eldre og får mer erfaring. Uansett, yngre spillere på vei mot å bli profesjonelle spillere ser ut til å være mer følsomme for medieeksponering enn eldre profesjonell er. Men, dette betyr ikke at voksne profesjonelle spillere ikke sensitive for evaluering og høye forventninger. I studie 4 ble det finnet at det er stressende for profesjonelle spillere å bli vurdert negativt under trening, og spesielt under kamp aktivitet som en følge av feil eller dårlige prestasjoner. De fleste spillerne rapporterte at de oppleve skam og pinlighet; de oppleve et ønske om å flykte eller gjemme seg. Dette ga seg også uttrykk i måten de taklet stresset på, de gjemte seg for ballen og medspillere under kamp, og foretrakk å trene på svakhetene sine når ingen så på. Enkelte av dem forklarte også at klarte å bruke slik stress til å heve seg i de neste involveringene under kamp og brukte dem som informasjon for å fremme videre utvikling. Kjennetegnet ved disse spillerne var at de var veldig oppgave-fokuserte.

Et av de mest interessante funnene i prosjektet ble avdekket studie 3, og handler om at ungdomsspillere innen spennet av ungdomslandslag (U16-U23) har en tendens til å overvurdere ferdighetsnivået sitt, sett i forhold til trenerne deres vurderinger. Spillere som i stor grad overvurderte seg selv, sett i forhold til trenernes vurderinger, ble funnet å ha en redusert sannsynlighet for å spille landslagskamper de neste to årene. Siden disse spillerne ikke viste spesielle tegn til emosjonelt stress eller bruk av defensive selvpresentasjonsstrategier, virker det derfor lite sannsynlig at denne overvurdering er et produkt av en klassisk freudiansk forsvarsmekanisme. Det synes mer sannsynlig at det er en kognitiv bias. Det kan for eksempel være et tilfelle av "Dunning-Kruger-effekten" som hevder at folk med et relativt lavt ferdighetsnivå har en tendens til å overvurdere seg selv. Det er fordi de ikke har nok erfaring med å bruke spesifikke ferdigheten til å løse krevende å komplekse oppgaver, noe som gjør deres evne til å identifisere sine begrensninger med hensyn til ulike nivåer av suksess er feilkalibrert.

Praktiske implikasjoner
Resultatene fra det aktuelle prosjektet viser at emosjonelt stress er naturlig en del av en fotballspiller liv på elite og profesjonelt nivå, som en følge av prestasjons og utviklingskravene. Derfor er det viktig at spillere lærer seg å takle dette stresset på en adaptiv måte som fremmer gode prestasjoner og utvikling. For fotball trenere og mentale trenere er det derfor viktig å synliggjøre for spillere sammenhengen mellom ambisjoner, forventninger, emosjonelt stress, mestringsstrategier, ferdigheter og prestasjonsnivå. Og ikke minst, hjelpe dem til å utvikle og bruke funksjonelle strategier som fokuserer på, og vurdere seg selv opp mot, kontrollerbare atferd som underbygger utvikling og suksess. I tilfeller med høy grad av emosjonelt stress kan mentalferdighetstrening som tar sikte på å senke symptomer på stress også være fordelaktig.
Siden resultatene viser at spillerne hadde en tendens til å overvurdere seg selv, i forhold til trenere, og at denne overvurdering var negativt relatert til fremtidig prestasjonsnivå, bør trenere ta dette i betraktning når gir spillere tilbakemeldinger med mål om å underbygge et realistisk selvbilde. Det å tro at man er god er ikke ensbetydende med fremtidig suksess, det ligger mest sannsynligvis noe imellom; målrettet trening preget av høy kvalitet.
For fotballklubber og organisasjoner, underbygger resultatene av prosjektet at de bør utdanne trenere sine slik at de her en god forståelse for sammenhengen mellom emosjonelt stress og bruk av mestringsstrategier og hvilke følger det får for spilleres ferdighets og prestasjonsutvikling. Det faktum at et overvurdert selvopplevd ferdighetsnivå var negativt relatert til fremtidig prestasjonsnivå indikert av antall landslagskamper, understreker viktigheten av at spillere får oppleve hvordan det er å spille på et høyere nivå innenfor sitt talentutviklingssystem; slik at deres selvoppfatninger blir riktig kalibrert med hensyn til å vite nivået av ferdigheter som kreves for å komme videre til neste prestasjonsnivå. Til sist, er det viktig å fremheve at medieeksponering er en kilde til stress og synes å være relatert til spilleres fremtidige prestasjonsnivå, derfor er det viktig at spesielt unge spillere får medietrening og media selv er oppmerksomme på at de ikke lager speilbilder (forventninger) det er umulig for spillere å leve opp til.