Pelvic floor muscle function and pelvic organ prolapse

Tid:

Sted: Aud A, NIH

Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn og formål med prosjektet
Grunnet en høy forekomt av underlivsprolaps (prolaps/nedfall/fremfall av blære, livmor og/eller tarm) blant kvinner og tilhørende problemer er det et stort behov for å identifisere risikofaktorer, forebygging og behandling av lidelsen. 
 
I dag mangler dokumentasjon på effekt av bekkenbunnstrening for å redusere og forebygge prolaps. Kun sparsom dokumentasjon finnes om mulige endringer i bekkenbunnens morfologi (form og fasong) og funksjon etter bekkenbunnstrening. For å evaluere slike effekter er det nødvendig med gyldige målemetoder.
 
Målet med avhandlingen var å evaluere ultralydmålingenes repeterbarhet, identifisere risikofaktorer for prolaps, evaluere effekt av bekkenbunnstrening i forebygging og behandling av prolaps og å dokumentere morfologiske endringer i bekkenbunnene etter slik trening.
 
Prosjektet er støttet med EXTRA-midler fra Helse og rehabilitering og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).
 
For å evaluere test-retest intratester reliabilitet av to-, tre- og firedimensjonal ultralydmålinger ble 17 deltagere undersøkt to ganger. Resultatene viste at de fleste målingene var reliable og kunne bli benyttet i forskning for å evaluer endringer i bekkenbunnen etter bekkenbunnstrening.
 
Risikofaktorer for underlivsprolaps
49 kvinner med prolaps og 49 kontrollkvinner deltok i studien. Univariate analyser viste ingen assosiasjon mellom gruppene i postmenopausal status, røyking, fysisk aktivitet med lav intensitet, fødelsforløsning (keisersnitt, tang, vakuum), fødselsvekt, strekkmerker, rectusdiastase og generell hypermobilitet i ledd. 
 
Kvinner med prolaps hadde lavere styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen og lavere hviletrykk enn kvinner uten prolaps. Body mass index (BMI), sosioøkonomisk status, tungt fysisk arbeid, anal sphingter rupturer under fødsel og funksjon i bekkenbunnsmusklene var uavhengig assosiert med prolaps. BMI og funksjon i bekkenbunnsmusklene synes å være viktige faktorer da disse selv kan endres av kvinner.

Bekkenbunnstrening i forebygging og behandling av underlivsprolaps
109 kvinner ble tilfeldig trukket til trening (n=59) og kontrollgruppe (n=50). Begge gruppene fikk informasjon om lidelsen og ble rådet til å trekke sammen bekkenbunnsmusklene før hosting, nysing og tunge løft og å unngå å trykke nedover (f.eks. ved avføring). 
 
Kvinnene i treningsgruppen skulle trene 3 sett med 8-12 sammentrekninger av bekkenbunnsmusklene i seks måneder. I tilegg fikkk de individuell oppfølging hos fysioterapeut.  Resultat: 19% av kvinnene i treningsgruppen versus 8% av kontrollene bedret grad av prolaps.
 
Kvinnene i treningsgruppen reduserte frekvens og plager av prolapsrelaterte, blære og tarmsymptomer, bedret styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen, økte muskeltykkelse, eleverte posisjon på blære og tarm, reduserte arealet på levator hiatus og forkortet lengden på bekkenbunnsmusklene sammenlignet med kvinnene i kontrollgruppen.
 
Konklusjon: Studien viser at veiledet bekkenbunnstrening kan redusere grad av prolaps, redusere symptomer og skape morfologiske og funksjonelle endringer i bekkenbunnen. 
 
Les doktoravhandlingen til Hoff Brækken