Mindfulness og høyprestasjon

-

Tid:

Sted: Aud A

Formell tittel

Mindfulness i høyprestasjons miljøer

Formål

Formålet med denne avhandlingen var å undersøke effektene av MT i elite grupper som må prestere optimalt i dynamiske og krevende miljøer. Vi fokuserte på aspekter relatert til gjennomførbarhet, stress-reduksjon og inhibisjons-elementet (evne til å stoppe/kontrollere automatiserte responser) av vårt overordnede kontroll system.

Prosjektbeskrivelse

Avhandlingen består av 4 studier (N = 107). Den første studien tar for seg gjennomførbarheten av MT i en høyprestasjons gruppe. Vi undersøkte pre- til post-endringer og langsiktige effekter av 12 måneder MT i en jagerflyskvadron (n = 21). Vi benyttet selvrapporterte mål for mindfulness, mentale ferdigheter, og prestasjonsangst, etterfulgt av post-intervensjons intervjuer, med oppfølgingsmålinger ett og to år etter avsluttet intervensjon. I den andre studien undersøkte vi om en computerbasert «go/no-go» test kunne være et reliabelt mål på endringer i respons-inhibisjon under helkropps vibrasjon hos elite orienteringsløpere (n = 19). I den tredje studien undersøkte vi om en 4-måneder lang MT intervensjon hadde effekt på stress og inhibisjon i militært flyoperativt personell (n = 40) under langvarig høy arbeidsbelastning. Vi benyttet den samme «go/no-go» testen som i studie 2 for å teste respons inhibisjon. I tillegg til en computerbasert ‘attentional capture task’ for å teste effekten av MT på inhibisjon av prosessering av oppgave-irrelevante stimuli (i.e. rødt blink). Stress-reduksjon ble målt ved hjelp av cortisol i spytt, samt grad av selvrapportert mental innsats på go/no-go testen. Dette var en kontrollert studie med to militære helikopter skvadroner under deployering. Personellet i en skvadron (n = 25) fikk MT, imens personellet i den andre skvadronen (n = 15) fungerte som venteliste kontroll gruppe. I den fjerde studien benyttet vi de samme computerbaserte testene som i studie 3 for å undersøke sammenhengen mellom de forskjellige fasettene av mindfulness og inhibisjon i profesjonelle fotball spillere (n = 42), før de ble utsatt for MT.

Resultat

Deltakerne i studie 1 rapporterte en høy grad av aksept og tilfredshet med MT programmet. Vi fant en pre- til post-forbedring i selvrapportert mindfulness, oppmerksomhetsregulering, emosjonsregulering og en reduksjon i prestasjonsrelatert somatisk angst. Mindfulness scorene forble forhøyet gjennom de to årene med oppfølgings målinger. I studie 2 fant vi at go/no-go testen var sensitiv til svekkelser i respons inhibisjon under helkroppsvibrasjon. I studie 3 viste resultatene fra en mixed between-within analyse at MT deltakerne, sammenlignet med kontroll, hadde en større pre til post økning i høy- og lav-cortisol “slopes”, og at de opplevde go/no-go testen som mindre krevende. Ingen pre til post endringer i prestasjon ble funnet på noen av de computerbaserte testene. I studie 4 fant vi at høyere scorer på observasjon-fasetten av mindfulness var assosiert med forbedret inhibisjon og perseptuell fleksibilitet målt med de computerbaserte testene hos profesjonelle fotballspillere. Høyere scorer på ikke-dømming fasetten av mindfulness var derimot assosiert med lavere scorer og mer impulsiv respondering på testene.

Konklusjon: Funnene indikerer at MT kan avhjelpe noe av det potensielle fysiologiske og psykologiske stresset som følger med utfordrende oppgaver og perioder med høy arbeidsbelastning. Resultatene fra oppfølgingsmålingene i studie 1 indikerer at effektene av MT også kan være langvarige i høyprestasjonsgrupper. Inhibisjon, slik vi målte den i de aktuelle studiene, kan være både positivt og negativt assosiert med mindfulness, samtidig lar det seg ikke lett påvirke av MT slik intervensjonen ble levert i våre studier.

Praktiske implikasjoner: Denne forskningen er viktig fordi MT intervensjoner kan være et nyttig verktøy for å beskytte mot tretthet og utmattelse under forlengede perioder med høy belastning. Funnene støtter visjonen om at MT kan være et lovende verktøy for å øke motstandskraften også til høyprestasjonsgrupper. Samtidig viste det seg at MT programmene i våre studier ikke forbedret inhibisjon elementet av vårt overordnede kontroll system, slik det ble målt i disse studiene. Metodisk viser denne forskningen viktigheten av å bruke multifaktorielle mål på mindfulness og at computerbaserte tester kan være enkle og brukbare markører på inhibisjon i elitegrupper. Det er fortsatt behov for randomiserte kontrollerte studier (RCTs) med aktive kontroll grupper for å undersøke effektene av MT i høyprestasjonsmiljøer. Det er også behov for mer kvalitativ forskning for å undersøke mekanismene som ligger bak å være, og å bli, mer mindful i slike miljøer.

Paper 1: Meland, A., Fonne, V., Wagstaff, A., & Pensgaard, A. M. (2015). Mindfulness-based mental training in a high-performance combat aviation population: A one-year intervention study and two-year follow-up. The International Journal of Aviation Psychology, 25, 48-61.

Paper 2: Ishimatsu, K., Meland, A., Hansen, T. A., Kasin, J. I., & Wagstaff, A. S. (2016). Action slips during whole-body vibration. Applied Ergonomics, 55, 241-247.

Paper 3: Meland, A., Ishimatsu, K., Pensgaard, A. M., Wagstaff, A., Fonne, V., Garde, A. H., & Harris, A. (2016).  Impact of mindfulness training on physiological measures of stress and objective measures of attention control in a military helicopter unit. The International Journal of Aviation Psychology, 25, 191-208.

Paper 4: Meland, A., Høgmo, P. M., Ishimatsu, K., & Pensgaard, A. M. Inhibitory control is differentially associated with mindfulness facets in a high performance cohort.  Mindfulness, (submitted).

Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret Sanitet v/Flymedisinsk institutt, Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole.