Militære identiteter, kropp og kjønn

-

Tid:

Sted: NIH, auditorium A

Formell tittel

Militære identiteter, kropp og kjønn - en sosiologisk analyse av kulturer i Det norske forsvaret

Formål

Målet med prosjektet er å undersøke hvilke identitetsskapende muligheter ulike menn (og kvinner) finner i norske militære kulturer, og om/hvordan kulturen blir (re)konstruert for å skape slike muligheter, for eksempel ved å innføre begrensninger og skape barrierer i forhold til andre menn og kvinner.

Prosjektbeskrivelse

Siden 2008 har det i økende grad blitt diskutert hvorvidt det finnes eller utvikles en eller flere kriger kulturer i Det norske Forsvaret. Videre; hva er en kriger kultur? Hvorfor skjer eventuelt en slik utvikling, og er dette noe å bekymre seg for? I debattboka Krigerkultur i en fredsnasjon (Edström, Lunde & Haaland Matlary 2009) utgitt av Forsvarets høgskole, setter flere av forfatterne søkelyset på det faktum at det mangler empirisk kunnskap om norske militære kulturer og identiteter. Dette prosjektet har til hensikt å fylle noe av dette tomrommet.
Teoretisk vil studien være basert på Connell's (1993) teori om et hierarkisk system av maskuliniteter og femininitieter. Viktige poeng hos Connell (1993) er at maskuliniteter og femininiteter er sosiale konstruksjoner, og at hegemonisk maskulinitet alltid konstrueres i forhold til forskjellige underordnede maskuliniteter, så vel som i forhold til femininiteter. I denne konstruksjonen spiller krig og det militære en viktig rolle:
The transformation of a body into a “soldier’s body” has an unmistakable gendered meaning. Through the soldiering “body project” (Connell 1995, 50), men’s bodies become visibly different from those of women. In this sense, the soldier’s embodiment plays a central role in the social construction of polarized gender identities and hierarchal gender regimes (Connell 1987) (Sasson-Levy 2008 s. 305).
Hvis det er slik kan man anta at overgangen til et delvis profesjonalisert innsatsforsvar, hvor deltakelse blir et ”fritt” valg for de som tilfredsstiller seleksjonskravene, muliggjør maskulin selvaktualisering, konstruksjon av identitet og rangeringer av menn på en annen måte enn det gamle invasjonsforsvaret som var basert på kortere masseopplæring av alle menn (og noen kvinner). Dette må nødvendigvis få en konsekvens for (re)konstruksjon av militær kultur.
Prosjektets hovedproblemstilling er formulert slik:
1) Hva kjennetegner et utvalg norske militære kulturer?
2) Hvordan konstrueres identitet, kropp og kjønn i utvalgte militære kulturer/yrker?
For å svare på disse spørsmålene vil to forskjellige militære yrker/bransjer som finnes i flere forskjellige militære avdelinger undersøkes ved hjelp av feltstudier / (deltagende) observasjon, kvalitative intervjuer og dokumentanalyse.
Feltstudiene vil fokusere på veien inn i 1) felles og 2) bransjespesifikk kultur.
Det vil bli utført 25-30 kvalitative intervjuer med både nyutdannet og erfarent personell fra to militære yrker/bransjer
Dokumentanalyse vil ha til hensikt å skaffe innsikt i organisatoriske prosesser og mer eller mindre bevisste sider ved de militære kulturene, herunder rådende perspektiver og hensikter som er med på å definere og forme dem.
Dette vil være stortingsmeldinger, doktriner, reglementer, direktiver, fagplaner, utdanningsplaner, rapporter, rekrutteringsmateriell og nettsider.