Mekanismer for Astma hos Idrettsutøvere

Forekomsten av astma er høyere blant idrettsutøvere enn hos personer som ikke driver idrett, spesielt blant utøvere innen utholdenhetsidretter som utføres i kulde eller i svømmehaller. Vi vet lite om årsakene til dette. Hensikten med studien er derfor å undersøke hvordan systematisk utholdenhetstrening påvirker luftveiene over tid.

-

Formell tittel

Mekanismer for Astma hos Idrettsutøvere

Formål

Hovedmålet med studien er å øke forståelsen av
mekanismene for astma hos idrettsutøvere gjennom å undersøke endringer i
luftveiene forårsaket av utholdenhetstrening. Vår hypotese er at
utholdenhetsutøvere, med eller uten astma diagnose, vil vise tegn på
epitelskade og inflammasjon på luftveiene sammenlignet med friske
kontrollpersoner. Det sekundære målet er å undersøke de medvirkende
sykdomsfremkallende mekanismer for utvikling av astma og bronkial
hyperreaktivitet hos utholdenhetsutøvere.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet er basert på tre del-studier. Den første studien er en metodestudie hvor ulike målemetoder for parasympatiske aktivitet ble sammenlignet blant friske voksne.

Den andre studien er en tverrsnittsstudie som inkluderer 3 grupper: idrettsutøvere med astma, friske idrettsutøvere og friske ikke-idrettsutøvere. Datainnsamling foregikk på respirasjonslaboratoriet på NIH hvor alle deltakerne møtte til testing på to ulike dager. Målinger av lungefunksjon, bronkial hyperreaktivitet (BHR), allergi ved prikktest, parasympatiske aktivitet og luftveisinflammasjon ved indusert sputum ble gjort.

Den siste studien er en tverrsnittsstudie der medisinske journaler til 150 toppidrettsutøvere ble undersøkt og brukt for å karakterisere fenotyper av astma basert på kliniske funn.

Samarbeidspartner: Universitetet i Porto, Portugal.

Resultat

I den første studien fant vi ingen samsvar mellom de ulike målemetodene (hjerterytme variabilitet (HRV) og pupillometri). Videre fant vi ingen sammenheng mellom den parasympatiske aktiviteten målt i hjertet eller pupillen med grad av reversibilitet til inhalert ipratropiumbromid (ΔFEV1), en anti-kolinerg bronkodilator (Artikkel 1: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26355246 ).

Resultatene fra den andre studien (Artikkel 2 og 3) viste en invers assosiasjon mellom BHR til metakolin (PD20) og HRV, men ikke pupillometri. Videre var denne sammenhengen sterkere blant svømmere sammenlignet med ikke-utøvere, uavhengig av astmadiagnose. Alvorlig BHR ble oftere funnet blant svømmere sammenlignet med langrennsløpere. Markører for luftveisinflammasjon ble funnet både blant astmatiske, men også hos friske idrettsutøvere sammenlignet med ikke-idrettsutøvere (Artikkel 2: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27285494 . Artikkel 3 er under utarbeidelse).

Resultatene av studien 3 avdekket to astma fenotyper i idrettsutøvere; "Atopisk astma" og "sport astma". Økt risiko for "sport astma" ble funnet blant vannsportutøvere og vintersport idrettsutøvere i forhold til landbaserte idrettsutøvere (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26377281 )