Kvinner og toppidrett: Om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidrett

Tid:

Sted: NIH

Formell tittel

Kvinner og toppidrett: Om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidrett

Prosjektbeskrivelse

Liv-Jorunn Kolnes forsvarte 23. september, 1994 sin avhandling "Kvinner og toppidrett: Om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidrett."
 
Liv-Jorunn Kolnes er født på Randaberg i 1958. Hun har grunnfag idrett fra Sjøforsvarets Gymnastikkskole, mellomfag og hovedfag i idrett fra Norges idrettshøgskole. Hun har også tatt et 2-årig samfunnsfaglig studium med kultur- og fritidsadministrasjon ved Rogaland distriktshøgskole. Temaet for hovedfagsoppgaven var Trenerens rolle og funksjoner i toppidretten. Hun har blant annet jobbet som idrettsinstruktør i Sjøforsvaret og som lærer i den videregående skole. Hun har vært medlem av kvinneutvalget i Norges idrettsforbund. Som idrettsutøver har hun vært aktiv som fotball- og volleyballspiller. Under arbeidet med doktorgraden har hun vært stipendiat i Norges Forskningsråd.
 
Avhandlingen er en bred beskrivelse og analyse av hvordan kjønn konstrueres i toppidretten. Spesielt var formålet å synliggjøre og sette ord på noen av de motsetningene og dilemmaene som kvinnelige toppidrettsutøvere står over for som kvinner og som idrettsutøvere på en arena som i det store og hele er definert og kontrollert av menn og deres livsform og som de siste årene har fått stadig større samfunnsmessig betydning. Hvilket forhold kvinnelige og til dels også mannelige toppidrettsutøvere har til kropp, femininitet og maskulinitet var hovedtema. I tillegg ble det fokusert på hva kjønn betyr for trener-utøver relasjonen. Det empiriske materialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 kvinnelige og 10 mannlige toppidrettsutøvere. Elitetrenere ble også intervjuet.
 
Materialet viser at det å være kvinne og toppidrettsutøver på mange måter er et motsetningsfylt forhold. Kvinnelige toppidrettsutøvere er på ulike måter fanget av kjønns- stereotype forventinger som er med på å knytte toppidrettskvinnen til utseende og til kroppen. Kvinnelige toppidrettsutøvere vurderes ikke bare ut fra sin status som idrettsutøver, men også ut fra sin status som kvinner med alle de krav og forventninger som dette medfører. Den kvinnelige toppidrettskvinnens kropp er gjenstand for omfattende sosial kontroll gjennom de hverdaglige rutiner som preger toppidretten. Disse er beskrevet og analysert som den kollektive kontrollen som foregår kvinnene imellom, og den kontrollen som utføres av andre. De mannlige utøverne hadde på sin side et langt mer distansert og annerledes forhold til kropp, mat og utseende enn de kvinnelige utøverne.
 
Avhandlingen drøfter blant annet i hvilken grad toppidretten er en arena som er med på å produsere og reprodusere konvensjonelle forestillinger om kvinnelighet og mandighet. Til tross for at en del kvinner gjennom idretten har oppnådd økt frihet og kontroll over egne kropper, ville det være galt å si at kvinners inntreden i toppidretten utelukkende har utfordret konvensjonelle kjønnsstereotypier i en frigjørende retning. Ved siden av å være arena hvor kvinnekroppen trenes til å bli fysisk sterk, viser avhandlingen at toppidretten også er fylt med kontrollerende praksiser og rutiner som rammer toppidrettskvinnenes kropp på en motsetningsfull og paradoksal måte.