Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade

-

Tid:

Sted: NIH, Aud A

Formell tittel

Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade

Formål

Fremre korsbåndskader er hyppige og har alvorlige konsekvenser i form av redusert knefunksjon, redusert deltagelse i idrett, og økt risiko for tidlig utvikling av artrose. I Norge opereres rundt halvparten av alle med korsbåndskade. Mange gjenvinner god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon. I dag mangler dokumentasjon på hvilke pasienter som kan oppnå gode resultater ved aktiv rehabilitering uten operasjon.

Målene med doktorgradsprosjektet er å evaluere knefunksjon og idrettsdeltagelse hos pasienter som er behandlet ikke-operativt eller med korsbåndsrekonstruksjon. Vi ønsker også å identifisere faktorer som er av betydning for å oppnå god knefunksjon med de forskjellige behandlingsløpene

Prosjektbeskrivelse

150 pasienter med fremre korsbåndskade inkluderes i prosjektet. Alle pasienter gjennomgår rehabilitering for å bedre dynamisk knestabilitet, muskelstyrke og å gjenvinne et hensiktsmessig muskelaktiveringsmønster. Det testes muskelstyrke, knefunksjon ved hinking og idrettsdeltagelse/funksjon ved spørreskjemaer. Prosjektdeltagerne følges opp i to år.

Resultat

Både ikke-opererte og opererte pasienter hadde stor forbedring i knefunksjon fra baseline til ettårsoppfølging, og fra baseline til toårsoppfølging.

Etter to år hadde 23 % av ikke-opererte pasienter redusert muskelstyrke på forsiden av låret og 23 % redusert styrke på baksiden av låret. Blant de opererte hadde 33 % redusert muskelstyrke på forsiden av låret og 34 % redusert styrke på baksiden av låret. 17 % av ikke-opererte pasienter og 22 % av opererte pasienter hadde lavere selvrapportert knefunksjon enn normalbefolkningen etter to år.

Etter ett år hadde ikke-opererte pasienter bedre resultater på hinketester og på spørreskjemaer om knefunksjon enn de opererte. Forskjellene var små og sannsynligvis ikke klinisk relevante. Etter to år var det ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppene i muskelstyrke og knefunksjon.

Vi fant ingen betydelige forskjeller i idrettsdeltagelse mellom ikke-opererte og opererte pasienter. Vi undersøkte deltagelse i idretter med høyt, middels og lavt krav til knestabilitet, samt deltagelse i det første og andre året av oppfølgingen.

Hos ikke-opererte pasienter kan man gi mer nøyaktig prognose for ettårsresultat ved å utføre en av hinketestene (ett hink rett frem) tidlig etter skade. Kombinasjoner med flere hinketester sammen ga ikke mer nøyaktig informasjon enn å utføre denne testen alene.