Kardiorespiratorisk form hos voksne og eldre i Norge og hos pasienter operert for lungekreft

-

Tid:

Sted: Norges idrettshøgskole AUD A

Formell tittel

Fysisk form hos voksne i Norge og hos pasienter operert for lungekreft

Formål

Maksimalt oksygenopptak (VO2max) benyttes for å kvantifisere et individs aerobe kapasitet og kardiorespiratorisk form, og regnes som hovedvariabelen ved gjennomføring av en klinisk arbeidsbelastningsundersøkelse (CPET). Det er imidlertid begrensede referanseverdier for både VO2max og andre kardiorespiratoriske variabler som benyttes for å tolke undersøkelsen. Videre foreligger det lite kunnskap om ende-kriterier for vurdering av maksimal innsats ved bestemmelse av VO2max, spesielt hos kvinner og eldre.

VO2max er svært sentral hos pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Mange pasienter har i utgangspunktet en dårlig kardiorespiratorisk form med en lav VO2peak, og denne vil forverres ytterligere som følge av operasjon. En predikering av pasientens postoperative funksjonelle status (lungefunksjon og VO2peak) benyttes derfor i de Europeiske retningslinjene for å vurdere om pasienten tåler operasjon. Nøyaktigheten av denne predikeringen er imidlertid lite undersøkt.

Etter lungekirurgi er det lite man kan gjøre for å bedre lungefunksjonen. Systematisk trening kan derfor være en viktig tilleggsbehandling for å forbedre kardiorespiratorisk form, daglig funksjon og livskvalitet hos pasienten. Imidlertid er kunnskap om hvordan pasienten takler hard trening og effekten av denne etter kirurgi tilnærmet fraværende.

Prosjektbeskrivelse

Hensikten med studien var å:

  1. Kartlegge kardiorespiratorisk respons under maksimalt arbeid på tredemølle hos en representativ norsk populasjon, bestående av kvinner og menn i alder 20 til 85 år.
  2. Kartlegge ende-kriterier for å kunne vurdere om et individ har oppnådd en reell VO2max.
  3. Evaluere effekten av lungekreftkirurgi med hensyn til kardiorespiratorisk form målt på tredemølle, samt undersøke validiteten mellom predikert VO2peak og målt VO2peak.
  4. Studere effekten av et høy-intensivt utholdenhets- og styrketreningsprogram med hensyn til VO2peak, lungefunksjon, muskelstyrke, funksjonell form, kroppssammensetning og livskvalitet hos pasienter etter nylig gjennomgått lungekreftkirurgi.

Deltakere og metode

I 2008 gjennomgikk 3,485 personer fra hele Norge en objektiv måling av fysisk aktivitet i Kartleggingsstudien, KAN1. Av disse møtte 904 deltakere opp til en helseundersøkelse for bl.a måling av kardiorespiratorisk form via en CPET på tredemølle. 759 deltakere fullførte CPET tilfredsstillende basert på definerte ende-kriterier (artikkel I), og 859 deltakere fullførte CPET til frivillig utmattelse (artikkel II). Videre gjennomgikk 70 pasienter med nylig påvist lungekreft målinger av lungefunksjon og CPET før operasjon og fire til seks uker etter operasjon. Endring i kardiorespiratorisk form ble vurdert, og den målte VO2peak etter operasjon ble validert opp mot den estimerte VO2peak mht nøyaktighet og presisjon (artikkel III). Til sist ble 61 lungekreftpasienter randomisert til en treningsgruppe eller kontrollgruppe, hvor man undersøkte effekten av et høyintensivt utholdenhet- og styrketreningsprogram (60 min, tre ganger pr uke i 20 uker). Primærutfallsmål var endring i VO2peak. Andre utfallsmål var endring I lungefunksjon, muskelstyrke, funksjonell form, total muskelmasse og livskvalitet.

 

Resultat

Hovedresultater og konklusjon

Artikkel I) VO2max (mL∙kg–1∙min–1) var 40.3 ± 7.1 hos kvinnene og 48.6 ± 9.6 hos mennene i den yngste alderskohorten (20 til 29 år), og ble redusert med 8 % etter fylte 30 år hos begge kjønn per tiår. Maksimal hjertefrekvens ble redusert med 6.3 slag∙min–1 per tiår. Oksygenpulsen var 33 % lavere hos kvinnene, og ble redusert med 5 % og 3 % hos henholdsvis kvinner og menn per tiår. Kvinnenes maksimale minuttventilasjon var 66 % av mennenes, og ble redusert med alder etter 40 til 49 år hos begge kjønn.  Pustereserven var høyere hos kvinnene enn hos mennene (henholdsvis 30 ± 13.7 % vs 23 ± 12.8 %, P < 0.001). Nye referanseverdier for maksimal CPET utført på tredemølle ble presentert i aldersgruppen 20 til 85 år.

Artikkel II) Maksimal blodlaktatkonsentrasjon og respiratorisk utvekslingsratio (RER) ble redusert med økende alder, til tross for at deltakernes subjektive grad av utmattelse (BORG skala) forble uendret. En valgt blodlaktat konsentrasjon ≥ 8 eller ≥ 6 mmol∙L-1 og/eller RER ≥ 1.15 som kriterium for maksimal innsats under CPET gav en høyere VO2max, men utelukket et betydelig antall deltakere fra analysen. Nye anbefalinger for maksimal innsats ble gitt i henhold til alder og kjønn.

Artikkel III) Hos lungekreftpasientene var VO2peak 23.9 ± 5.8 mL∙kg–1∙min–1 (80.6 ± 16.7 % av forventet) før operasjon, og ble redusert til 19.2 ± 5.5 mL∙kg-1∙min-1 (P < 0.001) etter operasjon. Oksygenpulsen var den sterkeste prediktor for endring i VO2peak; r2=0.77. Seks måneder etter operasjon forble VO2peak uendret

(-3 ± 15 %, P = 0.27). Predikering av postoperativ VO2peak basert på antall resekterte lungesegmenter viste lav presisjon i forhold til reell VO2peak.

Artikkel IV) Pasientene som deltok i treningsgruppen etter operasjon for lungekreft hadde signifikant større økning i VO2peak (18.9 %), diffusjonskapasitet for karbonmonoksid i lungene (5.2 %), 1RM i bein press (23 %), funksjonell funksjon og livskvalitet, sammenliknet med pasientene i kontrollgruppen. Høy-intensiv utholdenhet og styrketrening var godt tolerert unntatt under pågående kjemoterapibehandling.