Injuries in Team Handball: Risk factors, injury mechanisms and prevention

Tid:

Sted: Norges idrettshøgskole

Formell tittel

Injuries in Team Handball: Risk factors, injury mechanisms and prevention

Prosjektbeskrivelse

Den 11. april 2005 forsvarte Odd-Egil Olsen sin avhandling: ”Injuries in Team Handball: Risk factors, injury mechanisms and prevention” ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole.
 
Odd-Egil Olsen er født 18. juni 1968 og oppvokst i Kvalsund/Hammerfest. Han er utdannet fysioterapeut, spesialist i rehabilitering med fordypning i ortopedisk fysioterapi. Han har grunnfag og mellomfag i idrett fra Finnmark distriktshøgskole, og fullførte sitt hovedfag i idrett ved Norges idrettshøgskole høsten 2000. Odd-Egil Olsen startet sin stipendiatperiode ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole i januar 2001. Professor dr. med. Roald Bahr ved Norges idrettshøgskole har vært hans hovedveileder og Lars Engebretsen biveileder.
 
Skader og forebygging i håndball
Formålet med doktorgradsarbeidet var å undersøke om det er noen sammenheng mellom gulvdekke (friksjon) og risikoen for fremre korsbåndskader i håndball, beskrive skademekanismer for fremre korsbåndskader og undersøke skadeforekomsten i juniorhåndball, for så å utvikle og prøve ut et treningsprogram med øvelser for å forebygge kne- og ankelskader på juniornivå. Inntil i dag har ikke forskningsfunn kunnet forklare årsakssammenhenger for fremre korsbåndskader i håndball, og det er ikke publisert noen randomiserte studier blant ungdom og med et tilstrekkelig antall deltakere som undersøkte om akutte kne- og ankelskader kan reduseres ved forebyggende trening.
 
Prosjektet omfattet fire studier. Den første studien dreide seg om gulvdekke og fremre korsbåndskader blant menn og kvinner i de tre øverste divisjonene i Norge. Resultatene viser at forekomsten av fremre korsbåndskader blant kvinner er 2-3 ganger høyere på kunstdekker enn på parkettdekker, mens ingen slik sammenheng ble funnet for menn. I den andre studien ble det gjort en videoanalyse for å undersøke hvordan slike skader oppstår blant kvinnelige håndballspillere. To hovedmekanismer ble påvist – fremre korsbånd ryker hovedsakelig i en finte (60%) eller landingssituasjon (20%) ved at spillerne får en valgus kollaps på nesten strakt kne kombinert med ut- eller innadrotasjon av leggen, uten at dette er direkte forårsaket av kontakt med en annen spiller. I den tredje studien ble to prospektive registreringsmetoder benyttet for å undersøke skademønsteret i juniorhåndball. Resultatene tyder på at skadeforekomsten blant juniorspillere er like høy som hos seniorspillere, og at forebygging bør rettes mot kne- og ankelskader. Skaderegistrering gjennom treneren synes videre å være den beste metoden for å registrere skader i juniorhåndball. I den siste studien ble det gjort et randomisert kontrollert forsøk for å evaluere effekten av et strukturert oppvarmingsprogram med den hensikt å forebygge kne- og ankelskader i juniorhåndball. Resultatene viser at kne- og ankelskader kan reduseres med 50%, og at alvorlige skader kan reduseres ytterligere. Forebyggende trening bør derfor inkluderes som en naturlig del av treningen hos yngre utøvere i håndball, så vel som i fotball, basketball og volleyball.