Injuries in football; Risk factors, injury mechanisms, team performance and prevention

Tid:

Sted: Norges idrettshøgskole

Formell tittel

Injuries in football; Risk factors, injury mechanisms, team performance and prevention

Prosjektbeskrivelse

Arni Árnason forsvarte sin avhandling: ”Injuries in football; Risk factors, injury mechanisms, team performance and prevention” for graden Doctor Scientiarum ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, seksjon for fysisk aktivitet og helse, den 6. september 2004.
 
Árni Árnason er født 6. februar 1963 og oppvokst på Laugarvatn, Island.
 
Árni er utdannet fysioterapeut fra Islands Universitet og har i tillegg ”spesialisterkjennelse” i idrettsfysioterapi fra Island. Árni fullførte hovedfag ved Norges idrettshøgskole våren 1993.
 
Árni startet sin stipendiatperiode ved Norges idrettshøgskole i 1999. Professor dr. med. Roald Bahr ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole har vært hans hovedveileder. Hensikten med doktorgradsarbeidet var å studere skaderisiko i islandsk elitefotball for menn, om ulike faktorer kan påvirke risikoen for skader og om det er sammenheng mellom spillernes fysiske form, skader og lagenes prestasjon. I tillegg var spillesituasjoner som ledet til hendelser og skader undersøkt, samt effekten av et videobasert intervensjonsprogram på frekvensen av akutte skader.
 
Deltakere i studien var mannlige fotballspillere fra de to øverste divisjonene på Island. Første prosjekt ble gjennomført i 1991, men størsteparten av studien ble gjennomført i perioden 1999-2000. Hovedresultatene er at skadeinsidensen blant mannlige elite fotballspillere på Island er høy, med hamstringstrekk som den vanligste skadetypen. Tidligere skader og økt alder var de viktigste risikofaktorene. Det var en sterk tendens for sammenheng mellom totalt antall dager som spillere var skadet og dårligere sluttresultat hos lagene. 57% av risikohendelsene som ble funnet på video, kunne  klassifiseres i tre sammensatte skademekanismer, hvor spillernes oppmerksomhet og ballkontroll var viktige faktorer. Ingen effekt ble derimot funnet av et videobasert intervensjonsprogram som var utviklet for å øke spillernes bevissthet på forebyggende strategier i forhold til de mest vanlige skadesituasjonene.