Individualised Communities. Keep-fit exercise organisations and the creation of social bonds

Kari Steen-Johnsen
stipendiat

Bernard Enjolras
hovedveileder

Publisert:

Formell tittel

Individualised Communities. Keep-fit exercise organisations and the creation of social bonds

Prosjektbeskrivelse

Kari Steen-Johnsen forsvarte sin avhandling "Individualised Communities. Keep-fit exercise organisations and the creation of social bonds" for graden Dr. Scientiarum 30. november 2004.
 
Kari Steen-Johnsen er født 1.oktober 1970 i Trondheim. Hun er oppvokst i Drammen og avsluttet Cand.polit-graden i 1998. Hovedfaget i sosiologi omhandlet arbeidsløshet og integrasjon/eksklusjon i 1990-tallets Frankrike, og var basert på feltarbeid i Caen, Normandie. I tillegg til sosiologi har hun tatt idéhistorie grunnfag og fransk mellomfag ved Universitetet i Oslo. Doktorgradsprosjektet har vært finansiert gjennom Norges Forskningsråd, ved programmet ”Idrett, samfunn og frivillig organisering”.
 
Det drivende spørsmålet i doktorgradsprosjektet har vært hvorvidt det finnes grunnlag for lokale fellesskap knyttet til fritidsorganisasjoner i en tid med påstått økende individualisering.
Avhandlingen presenterer en kvalitativ studie av to organisasjoner som tilbyr mosjonstrening for voksne; et kommersielt treningssenter og en frivillig turnforening, begge i Oslo-området. Studien undersøker hvorvidt disse organisasjonene skaper fellesskap og tilhørighet blant medlemmene, og i så fall på hvilken måte. Her tas det hensyn til både hvilke symbolske meninger organisasjonene skaper i tilknytning til treningen og medlemsskapet, og til hvordan de tilrettelegger for samhandling gjennom aktiviteten, instruksjonen og de fysiske omgivelsene. Variasjonen i individuelle forutsetninger for å inngå i ulike typer fellesskap behandles ved å diskutere forholdet til tid blant ulike grupper medlemmer. Ut fra ulike dagliglivsrammer og livsfaser vil disse kunne definere treningstid som henholdsvis effektiv, meningsfylt eller relasjonell noe som har konsekvenser for deres opplevelse av fellesskap.
 
Studien konkluderer med at både den frivillige turnforeningen og treningssenteret skaper fellesskap blant visse grupper av trenende, men ut fra ulike forutsetninger. Det argumenteres for at turnforeningen, med dens tradisjoner og aktivitetstyper i større grad skaper likhet på tvers av ulikhet ved å etablere felles normer, mens treningssenteret skaper fellesskap ved å bringe sammen mennesker som allerede har visse likheter, som for eksempel gruppen ”Godt voksne”. Imidlertid er aktivitetstyper og instruksjon mer avgjørende enn organisasjonstype når det gjelder de typer av fellesskap som oppstår. Med utgangspunkt i de empiriske analysene argumenterer avhandlingen for et teoretisk begrep kalt ”ekspressivt fellesskap”. Dette skiller seg fra den etablerte sosiologiske forståelsen av ”normativt fellesskap” ved at det ikke bygger på tilslutningen til et sett normer, men på de individuelle deltageres opplevelse av bekreftelse av egen person. Et slikt begrep tenkes å være nyttig for å belyse den betydningen fritidsorganisasjoner fremdeles har som arenaer for å skape tilhørighet og identifisering, men der de normative krav dette pålegger individet svekkes.