Idrett og religion

Tid:

Sted: NIH, Aud A

Formell tittel

About the Comprehension of Body, Movement and Sport in Christianity, Islam and Buddhism – Impulses to the Inter-religious Ethical Discourse about Top-level Sports

Formål

Målet for doktorgradsprosjektet var å få frem grunnleggende holdninger om forståelse av kropp, bevegelse og idrett i kristendom, islam og buddhisme, og på dette grunnlag vise holdninger og etiske refleksjoner i forhold til dagens internasjonale toppidrett. Dermed gis det også impulser til den interreligiøse etikkdiskursen om og med toppidretten.

Prosjektbeskrivelse

Målet for doktorgradsprosjektet var å få frem grunnleggende holdninger om forståelse av kropp, bevegelse og idrett i kristendom, islam og buddhisme, og på dette grunnlag vise holdninger og etiske refleksjoner i forhold til dagens internasjonale toppidrett. Dermed gis det også impulser til den interreligiøse etikkdiskursen om og med toppidretten. 

Resultat

Kristendommen viser en holdning til kropp, bevegelse og idrett som samsvarer med den kristne antropologien, hvor menneskeverd står sentralt. Kroppen som er skapt til bevegelse av Gud skal tas vare på, og er et viktig etisk kriterium for idrettslig aktivitet.
 
Islam tar også utgangspunkt i synet på kroppen som Guds skapelse som begrunnelse for å pleie den. Ettersom Islam i sterkere grad dekker hele livet til den troende står de moralske forskriftene for den muslimske livspraksisen også sentralt for idrettsutøvelse. Idretten blir sett på som en del av Islam.

Sømmelig bekledning er et viktig element. Samtidig vektlegges at det ikke skal være noen tvang i religionen, avgjørelsen bør ligge hos den enkelte.
 
Buddhisme skiller seg ut med et annet syn på menneskets tilværelse og kropp. Den er preget av en helhetlig tankemåte, alt og alle er i konstant forandring og hører sammen. Kroppen er en forbigående manifestasjon av sanse- og tankevirksomhet. Etiske impulser er knyttet opp mot den sentrale læren av årsak og virkning, og relaterer seg derfor sterkt til kooperasjon innen idrett framfor egoistisk konkurransetenkning.
 
Samtlige undersøkte religioner er prinsipielt ikke negative til idrett, selv om det er religionsspesifikke tilnærminger og innfallsvinkler. De ulike perspektivene på idrett og spesielt den internasjonale, globaliserte toppidretten med sine etiske utfordringene som dopingproblematikk og kommersialisering, tyder på at det er ønskelig med en etisk diskurs om toppidrett på tvers av religiøse skillelinjer. En slik etisk diskurs er nødvendig for å bygge en nøytralitet som inkluderer de ulike livssyn, gir rom for forskjellige etiske vurderinger og i tillegg belyser etiske problemer innen toppidrett fra andre synsvinkler.
 
Det frarådes derfor å betrakte idretten som en slags religion, ettersom dette ville gjøre denne interreligiøse etikkdiskursen mer vanskelig.