Idrett, helse, kropp og prestasjon ”Er det mulig å forebygge spiseforstyrrelser i idretten?”

-

Tid:

Sted: Auditorium A, NIH

Formell tittel

Idrett, helse, kropp og prestasjon ”Er det mulig å forebygge spiseforstyrrelser i idretten?”

Formål

Det er dokumentert en overhyppighet av spiseforstyrrelser i idretten. I en kontrollert studie ble forekomsten av spiseforstyrrelser blant kvinnelige eliteidrettsutøvere (n = 603) kartlagt, og resultatene viste at 20% hadde spiseforstyrrelser.
Det er ikke gjort undersøkelser på forebygging av spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere, så selv om vi har indikasjoner fra tidligere studier på høyrisikogrupper og utvalg som kan sammenlignes med konkurranseaktive utøvere vet vi per i dag ikke hva som skal til for å forebygge spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere.
Med tanke på de fysiske og psykososiale komplikasjonene som er knyttet til spiseforstyrrelser og bruk av ekstreme vektreguleringsmetoder er det derfor ønskelig å kunne forebygge spiseforstyrrelser i idretten.
Formålet med denne studien er først å kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere, og deretter gjennomføre en intervensjon som kan redusere risiko for at unge lovende utøvere utvikler spiseforstyrrelser og at de som fungerer som trenere for disse unge utøverne skal få et slikt forhold til problemområdet at de kan medvirke i det forebyggende arbeidet knyttet til spiseforstyrrelser.

Prosjektbeskrivelse

Doktorgradsprosjektet består av to deler: En kartleggingsfase og deretter en stratifisert randomisert kontrollert intervensjonsstudie. Kartleggingsundersøkelsen ble gjennomført høsten 2008 og innebar en spørreskjemaundersøkelse for både utøvere og trenere. I både pretest og post tester vil spørreskjema inneholde standardiserte tester i tillegg til egenutviklede spørsmål, samt klinisk intervju av utøvere. 

Utvalget i prosjektet er totalpopulasjonen av elever ved toppidrettsgymnas og skigymnas i Norge som startet i 1. klasse høsten 2008. Det er til sammen 16 skoler/avdelinger med totalt 711 elever og 192 trenere. Etter kartleggingsundersøkelsen ble skolene stratifisert og randomisert til to grupper; skoler som mottok en intervensjon og skoler som fungerer som en kontrollgruppe.

Intervensjonen som startet våren 2009 og ble avsluttet mai 2010 innehold foredrag og oppgaver om ulike tema som antas å ha en betydning i forhold til å forebygge spiseforstyrrelser. Første posttest for å se om intervensjonen har hatt noen effekt ble gjennomført rett etter avsluttet intervensjon, og siste posttest ble gjennomført februar/mars 2011. 

Resultatene fra dette 3 år lange intervensjonsprosjektet vil gi viktig kunnskap i forhold til hvordan forebygge spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere.

Resultat

Resultater ved prosjektstart (pretest): En høyere andel av kontrollene (31,8%) vs. utøverne (11,2%) (p<0,001) slanket seg og rapporterte symptomer assosiert med SF (48,5%, 24,4%, p<0,001). Det var ingen forskjell i forekomst av symptomer assosiert med SF ved sammenligning av vektavhengige (23,9%) og ikke-vektavhengige idretter (24,6%). Av gutte- og jenteutøverne med symptomer assosiert med SF var andelen som benyttet PVKM metoder som følger; oppkast (7,8%, 19,6%), avføringstabletter (5,9%, 3,1%), diuretika (7,8%, 3,1%) og slankepiller (6,2% jenter). Viktigste årsak for slanking hos jenteutøvere (95,0%) og gutte- og jentekontroller (97,4%) var utseendet. For gutteutøverne var ønske om prestasjonsforbedring viktigste årsak (89,3%).
http://bjsm.bmj.com/content/44/1/70.full.pdf
http://brage.bibsys.no/nih/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_10529/1/Martinsen%2c%20Marianne%20v2009.pdf

Resultatene viser en langt høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettselever enn kontroller, og den er høyere for utøverjenter enn utøvergutter.

http://www.klokavskade.no/upload/Publication/Martinsen_2013_MSSE_Higher%20prevalence%20of%20eating%20disorders%20among%20adolescent%20elite%20athletes%20than%20controls.pdf

Forebyggingsprogrammet viste seg ekstremt effektivt. Det var  ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter avsluttet intervensjon ved skolene som fikk tiltak. På kontrollskolene, der vi ikke gjorde noen tiltak, fant vi nye tilfeller av spiseforstyrrelser hos hele 13 prosent av jentene i samme periode. http://www.klokavskade.no/upload/Publication/Martinsen_2014_MSSE_Preventing%20eating%20disorders%20among%20young%20elite%20athletes_a%20RCT.pdf

Etter tiltaksperioden fant vi at trenerne hadde langt mer kunnskap om spiseforstyrrelser. I tillegg var det veldig oppløftende å se at de også opplevde at deres egen kompetanse var bedre, sammenlignet med de trenerne som ikke fikk tiltak. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25202842

Et skjema for screening av spiseforstyrrelser tilpasset kvinnelige utøvere har vært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere studier viser at utøvere sjelden selv-rapporterer en spiseforstyrrelse, og gjerne underrapporterer symptomer assosiert med spiseforstyrrelser som eksempelvis bruk av oppkast ved bruk av spørreskjema. Dette kan delvis begrunnes i at spørreskjemaene som til nå har vært benyttet ikke har vært gode nok, herunder tilpasset elite idrettsutøvere.Det var derfor ønskelig å: 1). Utvikle og validere et spørreskjema tilpasset unge kvinnelige eliteidrettsutøvere, som kan skille mellom utøvere med og uten spiseforstyrrelse. 2). Undersøke spørreskjemaets presisjon til å avdekke utøvere i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse. Studien viser at 9 spørsmål om perfeksjonisme, kroppsmisnøye og slankeatferd ser ut til å ha høy presisjon til å skille unge kvinnelige utøvere med og uten en spiseforstyrrelse. Spørreskjemaets prognostiske evne er lovende, men dette bør testes i et større materiale.

http://www.klokavskade.no/upload/Publication/Martinsen_2014_MSSE_The%20development%20of%20the%20brief%20eating%20disorder%20in%20athletes%20questionnaire.pdf