Høydetrening for langrennsutøvere

-

Formell tittel

Hvordan et typisk norsk høydetreningsregime påvirker hemoglobinmasse og blodvolum til elite langrennsutøvere

Formål

Prosjektet undersøker hvordan høydetreningsopplegget til norske elite langrennsutøvere påvirker hemoglobinmasse, blodvolum og andre blodvariabler. Prosjektet vil undersøke om dette høydetreningsopplegget er tilstrekkelig for å påvirke hemoglobinmasse og blodvolumet.

Prosjektbeskrivelse

Funn og anbefalinger fra litteraturen kan tyde på at elite utøvere innen utholdenhetsidretter må oppholde seg på over 2000 meter over havet i minimum 3 uker for å få en økning i hemoglobinmasse. Et så omfattende høydeopphold er det vanskelig for eliteutøvere å gjennomføre i konkurransesesongen og norske landslag i utholdenhetsidretter bruker typisk høydeopphold som varer fra 17-21 dager på høyder mellom 1700-2000 meter og er derfor i grenseland i forhold til anbefalingene fra litteraturen.

Vi måler hemoglobinmassen ved bruk av ”the optimized CO-rebreathing method”.  Dette metoden består av en pusteprosedyre der forsøkspersonen puster en kjent mengde CO gass. Ved å måle hvor stor prosentandel av hemoglobinet som har bundet til seg CO før og etter pustingen kan vi regne ut den totale hemoglobinmengden. Høsten 2009 målte vi 11 elite langrennsutøvere før og etter høydeopphold.  Utøvere var i gjennomsnitt 16 dager i høyden og gjennomsnittlig bohøyde var 1888 m.o.h.  Dette arbeidet fortsetter med målinger fra høsten 2010 og utover.

Resultat

Høydeoppholdene høsten 2009 førte til en gjennomsnittlig økning i hemoglobinmassen på 30 gram (2,7%), mens hemoglobinkonsentrasjonen økte 0,5 g/dl (3,2 %). Det var ingen endringer i blodvolumet, selv om plasmavolumet ble redusert hos 8 av de 11 utøverne. En kontrollgruppe hadde tendens til nedgang i hemoglobinmasse mens det var ingen endring i blodvolumet.
 
Last ned hele oppgaven i Brage