HEIA - Hvordan påvirke flere barn til fysisk aktivitet gjennom skolebaserte tiltak?

Tid:

Sted: Aud A

Formell tittel

HEIA - Promoting healthy weight among school children

Formål

Det overordende målet er å utvikle, gjennomføre og evaluere et helhetlig intervensjonsprogram (tiltaksprogram) for å fremme sunn vektutvikling blant barn i overgangen til ungdomsalder (11-13 år).

For å utvikle og gjennomføre effektive tiltak med mål om å øke barn og unges fysiske aktivitet trenger vi svar på flere viktige spørsmål:

• Hvorfor er noen barn og unge mer aktive enn andre?
• Hvilke faktorer er medbestemmende (medierer) for fysisk aktivitet og endring i slik aktivitet?
• Er det via tiltak mulige å påvirke slike faktorer og dermed stimulere til økt aktivitet?
• Er tiltak for økt fysisk aktivitet like virkningsfulle for ulike undergrupper av barn og unge? 

Slike spørsmål var utgangspunktet for Ingunn Holden Berghs doktorgradsarbeid der det empiriske grunnlaget er data fra det 2-årige intervensjonsprosjektet «HEIA» (Helse, Ernæring; Inaktivitet og Aktivitet;«HEalth In Adolescents på engelsk»). Prosjektet innbefatter et randomisert pre-post felteksperiment med elever fordelt på intervensjonsskoler (12) og kontrollskoler (25) i Østlandsområdet. Elevene fylte ut spørreskjemaer før, underveis og etter at tiltakene ble iverksatt. Målet med tiltakene på intervensjonsskolene var å skape positiv endring i et sett forskningsbaserte medbestemmende faktorer for fysisk aktivitet og inaktivitet.

Prosjektbeskrivelse

Til sammen 37 skoler på Østlandet deltok i intervensjonen som strakk seg over to skoleår (2007-2009). Av disse skolene ble det tilfeldig trukket ut 12 tiltaksskoler og 25 kontrollskoler.

Tiltaksskolene gjennomførte forskningsbaserte tiltak som var rettet mot skole, hjem, fritidsarena med en sosial-økologisk modell som teoretisk utgangspunkt. Delmål for elevene som deltok i HEIA-prosjektet var:

1) Å øke inntaket av frukt og grønnsaker
2) Redusere inntaket av sukkerrike drikker
3) Øke fysisk aktivitet i hverdag og helg
4) Redusere tiden foran TV og PC

Både tiltaksskolene og kontrollskolene deltok i datainnsamlingene som ble gjennomført høsten 2007, våren 2008* og våren 2009.
For elevene innebar datainnsamlingen:
1) å besvare et elektronisk spørreskjema (ca en skoletime i september)
2) å bli veid og målt samme skoledag som spørreskjemaet ble besvart
3) en objektiv måling av fysisk aktivitet (via akselerometere)
* vår 2008 ble kun elektronisk spørreundersøkelse gjennomført
I tillegg har foresatte til elevene deltatt i spørreskjemaundersøkelser, samt at det har vært gjennomført egne spørreskjemaundersøkelse for skoleledelsen, skolehelsetjenesten og involverte lærere (inkl. prosessevaluering).


Kjernen i den metodiske tilnærmingen har vært en intervensjonsteoretisk tilnærming som tilsier at en endring i fysisk aktivitet er betinget av at tiltakene utløser positive endringer i medbestemmende (medierende) faktorer for aktivitet. Eksempler på slike faktorer er opplevd glede og mestring knyttet til det å være fysisk aktiv, sosial støtte fra andre til fysisk aktivitet, muligheter i miljøet for å være fysisk aktiv og foreldres regulering av barns tidsbruk på TV-titting og data/elektroniske spill for å redusere inaktivitet.

Doktorgradsprosjektet består av 4 ulike arbeider. Det første er basert på tverrsnittsdata innsamlet før intervensjonen. Resultatene viser at 11-åringer med større grad av mestringsfølelse for fysisk aktivitet, er mer aktive. De mest aktive opplever også sterkere støtte til fysisk aktivitet fra venner. Funnene er uavhengig av vektstatus. Et annet viktig funn er at mye tid brukt på data og elektroniske spill i helgene er assosiert med mindre fysisk aktivitet Spesielt gjelder dette for de overvektige 11-åringene. De overvektige barna var også mindre fysisk aktive enn de normalvektige.

I det andre arbeidet, basert på midtveisdata, rapporterte barna i tiltaksskolene større glede og mestring knyttet til fysisk aktivitet enn barna i kontrollskolene. De opplevde også mer støtte til fysisk aktivitet fra lærerne sine. Dette funnet ble også bekreftet ved analyse av post-data. Et uventet funn var den negative effekten på mestringsforventning for fysisk aktivitet blant tiltaksskoleelevene. I tillegg rapporterte de overvektige barna mindre glede ved fysisk aktivitet på grunn av tiltakene. Samtidig varierte effekten med grad av eksponering for tiltakene. De barna som rapporterte høyeste deltakelse i tiltakene, hadde en mer positiv effekt enn de med lavere eksponering.

Den tredje og fjerde studien satte fokus på hvorvidt endring i antatt medbestemmende faktorer for fysisk aktivitet og inaktivitet som følge av intervensjonen (mediatoreffekt) bidrar til å forklare endring i henholdsvis barnas fysiske aktivitet og tid anvendt på stillesittendeaktivitet i form av TV-titting og data/elektroniske spill. Resultatene viste ingen signifikant medierende effekt, men analysene dokumenterte at endring henimot mer glede, høyere grad av mestring og sosial støtte fra venner knyttet til fysisk aktivitet, samt flere muligheter for fysisk aktivitet økt aktivitet predikerte økt fysisk aktivitet. Vi fant også at mor og fars regulering av barnas TV- og databruk kan være viktig for å redusere de unges tid brukt på slike stillesittende aktiviteter. I tillegg fant vi at intervensjonen førte til at barna brukte mindre tid på TV-titting. Dette gjaldt kun de normalvektige og på hverdager.

Resultat

Resultatene fra doktorarbeidet viser at tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere stillesittende aktiviteter bør ha som mål å skape endring i personlige, sosiale og miljømessige faktorer. Slike inkluderer glede, mestring, sosial støtte og muligheter i barnas fysiske miljø for å være aktiv. Foreldre kan dessuten med fordel regulere barnas tidsbruk på stillesittende aktiviteter. Tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere inaktivitet kan ikke forventes å ha samme effekt på normalvektige og overvektige barn. Intervensjonsbaserte tiltak bør derfor i større grad tilpasses slike undergrupper. Det er også viktig å sikre en god gjennomføring av planlagte tiltak for å optimalisere effekten.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage